I Florida i 2019 hadde Dillon Angulo gått ut av bilen for å se på stjernene sammen med kjæresten Naibel Benavides, da en Tesla-sedan med delvis autopilot kjørte rett inn i dem og slynget henne ut i skogholtet. Hun døde. Tesla slettet dataene bilen hadde sendt om ulykken, og avviste ansvar. I 2021 var Achim Oldenburg ute i sin Tesla i Tyskland – der Tesla også driver en fabrikk – da bilen kjørte inn i et tre på en rett veistrekning og tok fyr. Han omkom. Enken Anja mistenker at bilens automatiserte kjøresystem var skyld i ulykken, men Tesla hevdet at selskapet ikke hadde noen data å dele. Andreas Pichler flettet de to sakene inn i dokumentaren Elon Musk Unveiled: The Tesla Experiment, laget for strømming og vist på DOK.fest München. Han intervjuer pårørende til ofrene for å vise hva det koster i menneskeliv når maskiner svikter. Dødsfallene var dessuten ingen enkeltstående tilfeldigheter, hevder filmen, men et direkte resultat av systemiske problemer i elbilselskapet. Elon Musk drev det med en besettelse av å få fart på den vitenskapelige innovasjonen og med forakt for regelverk. Han snakket vilt opp bilenes evner mens en rekke sikkerhetsrelaterte feil dukket opp, og lot bileiere betatteste eksperimentell programvare på offentlige veier, til tross for risikoen.
Den urbane liberale yndlingen
Teslas posisjon som statussymbol for framtidsrettede og klimabevisste byboere har for lengst passert toppen, og dokumentaren avslører egentlig lite nytt. Den tar opp igjen kontroverser som mediene allerede har dekket grundig (den tyske næringslivsavisen Handelsblatt samarbeidet om filmen). En merknad mot slutten opplyser at Elon Musk, Trump og Tesla ikke svarte på henvendelser om kommentar. Men ved siden av sørgende familier som søker rettferdighet, har mange tidligere ansatte snakket, og de bidrar til et overbevisende bilde av tvilsomme forretningsmetoder i selskapet. Ved å gå tilbake til begynnelsen av Musks karriere viser filmen på en lettfattelig måte hvordan han tenker som en mann fra Silicon Valley, og hvordan Tesla passer inn i de større ambisjonene hans om en framtid på Mars. Å kjøpe støtte fra ytre høyre kan være et strategisk grep for å komme dit.
Noen dødsfall underveis er kollateralskade for tryggere veier i framtiden – eller rett og slett for større rikdom.
Filmen antyder at Elon Musk er det ultimate produktet av Silicon Valley og de ytterliggående libertarianske verdiene som ser statlig innblanding som et hinder for profitt. Ideen om at Tesla brakte oppstartsselskapets arbeidsmåte inn i bilindustrien, begeistret investorer og drev fram en hypet børsnotering i 2010. Fra å være et obskurt selskap ble Tesla svært raskt det heteste navnet i bransjen. Musk kunne gjøre bruk av omdømmet sitt som en leder innen klimahandling og en ren, bærekraftig framtid – et rykte som ikke varte. Et desperat behov for penger til utvikling tok over, sammen med Silicon Valleys aggressive etos om å trampe over etiske og regulatoriske grenser som snarvei til en forestilt utopi på lang sikt, der teknologien skal gi svar på alt. Noen dødsfall underveis er kollateralskade for tryggere veier i framtiden – eller rett og slett for større rikdom. For ikke å snakke om bidraget til SpaceX’ større oppdrag med å kolonisere verdensrommet, prosjektet som er hans virkelige lidenskap.
Romerske besettelser
Slik tegner det seg i hvert fall, i intervjuer med varslere som den tidligere Tesla-ingeniøren Cristina Balan og den tidligere serviceteknikeren Lukasz Krupski. Begge mente de ikke kunne tie om at sikkerhetsproblemer som spøkelsesbremsing ble skjult – og ble deretter, forteller de, raskt presset ut av jobbene sine. Missy Cummings, professor i robotikk, forteller om dødstruslene hun fikk på sosiale medier, brukt som våpen mot Tesla-kritikere da hun ble utnevnt til sikkerhetsrådgiver i National Highway Traffic Safety Administration. Besettelsen av Romerriket er utbredt i Silicon Valley, og med kjøpet av Twitter fikk Musk en megafon som kunne forsterke hans egen innflytelse. Behovet for å dempe presset fra en lang rekke søksmål mot Tesla, og fra en kriminell etterforskning av om han har villedet forbrukere, fikk ham til å svinge til høyre politisk og åpent støtte Donald Trump, hevdes det her. Dette var et mer strategisk enn ideologisk trekk, etter at Biden-administrasjonen forsøkte å regulere selskapene hans, og MAGA-siden tilbød en arena der penger var de eneste skrankene og veivisere. Under Trump ble tross alt minst fem generalinspektører som etterforsket selskapene hans, avskjediget, og Department of Government Evidence (DOGE) ble ledet av Musk.
Musk ser på seg selv som en messiansk skikkelse og en transhumanist som vil en framtid med KI-drevet overmenneskelig kognisjon i eksistens, der kroppens død bare betyr at man laster seg opp i en ny enhet. Han kan være utålmodig etter å komme seg forbi en ubeleilig feilutsatt nåtid, drevet av det forlokkende løftet om et revolusjonert liv. Men Teslas ofre har andre planer, og ingen ni liv.
