<em>From Dust We Spin</em>

From Dust We Spin er en dokumentarfilm regissert av Julia Jansch og produsert av Sheena-Lee Hendricks. Kameraet følger en ung kvinne som heter Logan, og som oppdager en lidenskap for gateracing i arbeiderklassebydelene på Cape Flats. Etter et selvmordsforsøk kaster Logan seg over bilspinning for å få et nytt perspektiv på livet. Dokumentaren viser hvordan en slik sport kan bli en kilde til motstandskraft mot volden som livet noen ganger påfører oss. Filmen har bilder fra Cape Flats som avdekker fattigdommen og volden som de ulike gjengklanene skaper. Omgivelsene gir et inntrykk av fortvilelse, depresjon og vanskelige levekår. Det er nettopp disse forholdene som drev unge Logan til å forsøke å ta sitt eget liv. Samtidig er stemningen elektrisk: man kjenner umiddelbart brølet fra racerbilene og røyken som velter ut av eksosrørene – et speilbilde av undergrunnsmiljøet. Omgivelsene våre former uunngåelig atferden vår, måten vi tenker på og noen ganger valgene våre – ja, til og med smaken vår. Logan, med all sin skjørhet, finner trøst i denne farlige og overveiende mannsdominerte sporten. Som regissør velger Julia å holde seg tro mot virkeligheten, slik at tilskueren kjenner den rå kanten i denne verdenen og den rå intensiteten i bilene som suser av gårde i full fart på banen. Regissøren og fotografen hennes, Jacques Naudé, bruker familiescener og øyeblikk av tvil for å formidle Logans følelse av kvelning. Morens bekymrede blikk fanger henne i et slags beskyttende fengsel. Når Logan derimot står på banen og bilene suser rundt henne, vekker det en følelse av styrke og frihet i henne. Kamerabildene fra innsiden av bilen, der føreren klamrer seg til kjøretøyet, formidler også spenning og er visuelt slående. Dessuten er Logans kontroll over eget liv et sentralt element i filmen.

Hovedpersonen ble først overveldet av en følelse av hjelpeløshet som hadde fått henne til å forsøke å ta livet av seg. Men den unge kvinnen tok tilbake kontrollen over livet sitt ved å kanalisere denne følelsen av makt inn i den tekniske ferdigheten det er å få en bil til å spinne rundt på en bane. Spinning krever en viss letthet og selvkontroll. Gjennom denne innsatsen får Logan tilbake styringen over skjebnen sin, som var på vei mot kaos. På samme måte er denne kontrollen en gjenerobring av kroppen og sinnet hennes. Mestringen blir faktisk en form for terapi etter selvmordsforsøket. Samtidig gir sporten henne kontroll over det sosiale livet. Å drive med idrett generelt – og spinning spesielt – lar utøverne omgås andre, lære av dem og bygge et fellesskap. Dette miljøet fremmer sosial vekst. Å lære seg og respektere idrettens regler bidrar til å gi livet struktur i omgivelser der gjengvirksomhet ligger snublende nær. Følelsen av kontroll gjør at Logan går fra å være offer til å bli en aktiv deltaker og herre over eget liv. Men konflikten i dokumentaren finnes på flere nivåer. Den er faktisk filmens sentrale kamp, for den er både personlig og politisk.

Logan lever i en indre konflikt – mellom seg selv og sitt innerste jeg. På den ene siden løfter dokumentaren fram kampen mot hennes egne frustrasjoner og traumer – en uopphørlig strid for å unngå å falle tilbake i depresjon. Spinningen blir da midlet hun kan bruke for å heles. På den andre siden viser den hvor seiglivet stereotypien er – og hvor utbredt oppfatningen er av undergrunnskulturen som farlig og foraktelig. Myndighetene prøver ofte ikke å forstå fenomenet, men foretrekker å dømme det på avstand. Slik er det for eksempel i dokumentarserien Saveur Bitume av regissør Adrien Pavillard, som framhever rapens rolle som et middel for å avsløre virkeligheten i arbeiderklassebydelene. I denne serien så vi hvordan myndighetene stemplet bevegelsen som opprørsk og kriminell. Noen ganger er dette steder der unge hevder sin rett til å eksistere og til å uttrykke seg kulturelt. Dette er en del av det vi kaller urbane kulturer.

Å bo i områder som Cape Flats innebærer dessuten territorielle konflikter. Å vokse opp i miljøer der volden er en konstant tilstedeværelse, betyr å måtte være på vakt hele tiden. For Logan gir det derfor et fundament å bygge på å bli spinner – et fundament for å vinne respekt og dermed gjenvinne en dyp følelse av egenverd.

Denne anmeldelsen er en del av Talent Press-programmet, et initiativ fra Talents Durban i samarbeid med Durban FilmMart Institute og FIPRESCI. Meningene som uttrykkes i denne artikkelen, er forfatterens (Neya Harouna) og må ikke oppfattes som arrangørenes offisielle standpunkt.