<em>Good People</em>

Når spurte du sist deg selv om du er et godt menneske? Med sin nyeste film får den anerkjente makedonske regissøren Milcho Manchevski deg til å tenke over det. Ved å la dokumentarens hovedpersoner tale for seg og henvende seg til både sinn og følelser gjør han det smertelig tydelig at menneskeheten har glemt hvor viktig det er å være et godt menneske. Noen av oss husker ennå at folkeeventyr og populærlitteratur lærte generasjoner å skille det gode fra det onde. Likevel er det de onde som dominerer i verden i dag. Ofte skjer det med støtte fra vanlige folk, som følger den pragmatiske maksimen «snille gutter kommer sist». Det spiller ingen rolle å være et godt menneske.

Noen ganger spiller det likevel en rolle. Særlig ved store ulykker med mange ofre, som ofte også er de første redningsmennene. Slik som brannen som brøt ut i de tidlige morgentimene 16. mars 2025 på Club Pulse i Kočani, i den østlige delen av Republikken Nord-Makedonia. Den natten holdt et populært band konsert, og klubben var stappfull av unge mennesker. På et tidspunkt la noen av dem merke til gnister som så ut som «spesialeffekter». I neste øyeblikk tok akustikk- og dekorasjonsmaterialet i klubbens tak fyr, og hele lokalet ble raskt fylt av tykk, svært giftig røyk. Panikken brøt ut, en massiv trampetur fulgte, og klubben viste seg å være en «dødsfelle»: Det fantes ikke brannalarm, ingen automatiske sprinkleranlegg, den eneste brannslukkeren virket ikke, og bygningen hadde bare én utgang. Gjester som styrtet mot den i panikk blokkerte hverandre, havnet i hauger oppå hverandre og kvalte seg, og de sterkeste gikk bokstavelig talt over dem som lå under. Til slutt hjalp likevel de første overlevende andre ut. Ikke alle overlevde. De som gjorde det, er filmens hovedpersoner.

ondskapen ville ikke ha seiret uten den tause støtten fra gode mennesker, som holder seg tilbake fordi «snille gutter kommer sist».

I brannen døde 63 mennesker, og 193 ble skadet. Etterforskningen viste at klubben hadde drevet uten tillatelse og med falske dokumenter. Eieren av nattklubben, offentlige tjenestemenn som utstedte tillatelser, sikkerhetsinspektører og tidligere ordførere i Kočani var alle innblandet i korrupsjonen som gjorde dette mulig. En påfallende lik tragedie fant sted tidlig 1. januar 2026, under nyttårsfeiringen på baren Le Constellation i skianlegget Crans-Montana i sveitsiske Alpene. Baren, som ligger midt i feriestedet, var lydisolert med svært brennbart materiale. Den hadde ingen brannalarm og ingen sprinkleranlegg, brannslukkerne var låst inne i et rom, og nødutgangene var blokkert. 41 mennesker døde, og 115 ble skadet. Sveitsiske brannsikkerhetsregler er kjent for å være strengere enn andre steder i Europa, men baren hadde ikke vært brannkontrollert siden 2019. Dessuten var mange av ofrene mindreårige, helt ned i 14-årsalderen. Etterforskningen pågår fortsatt, men ryktene som spredte seg like etter tragedien om korrupte bånd mellom eierne av nattklubben og offentlige tjenestemenn i dette lille lokalsamfunnet, er blitt bekreftet. Visste ikke foreldrene som lot sine mindreårige barn gå til den baren, noe om alt dette på forhånd?

Det er helt logisk at Milcho Manchevski er den som har laget filmen om tragedien i Kočani. I 2023 uttalte han seg offentlig om korrupsjon i Nord-Makedonias system for filmfinansiering. Det handlet om ting «alle vet», men ingen snakker om, som fiksede konkurranser og favorisering av politisk tilknyttede prosjekter. Den offisielle etterforskningen bekreftet i stor grad det han hadde avdekket, men Filmbyrået slo likevel hardt tilbake mot ham. De stanset til og med finansieringen av prosjekter som allerede var godkjent. Det var i denne perioden han laget Good People. Filmen er helt egenfinansiert, så den asketiske tilnærmingen er like mye en tilpasning til de materielle forholdene som et kunstnerisk valg. Slik sammenfall er vanlig i filmhistorien, men sjelden så vellykket.

Uten synlig regissørinngrep leder unge makedonere, overlevende etter tragedien i Kočani, publikum til å gjenoppdage hvor viktig det er å være et godt menneske.

Manchevski, som vant Gullløven i Venezia i 1994 med spillefilmen Before the Rain, laget i 2010 den hybride dokumentaren Mothers (Majki), men Good People er hans første rendyrkede dokumentarfilm. Tilnærmingen hans er begrenset til direkte filmatisk observasjon. Bortsett fra noen få opptak hovedpersonene selv filmet med mobiltelefonen da brannen brøt ut, består filmen utelukkende av bilder av folk mot en nøytral svart bakgrunn, filmet i øyehøyde, fra brystet og opp. De gjenforteller hendelsen med egne ord. Manchevski har ordnet vitnesbyrdene kronologisk for å gi en nøyaktig beskrivelse av hva som skjedde. Likevel forskyver fortellingen, som tilsynelatende følger tidslinjen, seg stille mot hvor viktig det er å være god. Uten synlig regissørinngrep leder unge makedonere, overlevende etter tragedien i Kočani, publikum til å gjenoppdage hvor viktig det er å være et godt menneske.

Med minimale midler og maksimal respekt for filmens hovedpersoner har Manchevski formulert et avgjørende budskap til vår tid. Selvsagt kan ikke følgene av en tragisk brann sammenlignes med følgene av bortkastede offentlige midler. Mønsteret er likevel det samme. Og det mønsteret viser at ondskapen ikke ville ha seiret uten den tause støtten fra gode mennesker, som holder seg tilbake fordi «snille gutter kommer sist». I den forstand er dokumentaren Good People en metadiskurs: Gjennom erfaringen av hvor viktig det er å være god under en tragisk ulykke reflekterer regissøren også over sin egen handling, og over hvor viktig det er å gjøre det som er rett. Det gjør han ved å skape en spenning som er verdig den beste spillefilm. Fortellingen, bygd opp av hovedpersonenes egne beretninger, leder uventet til en sammensatt slutning. Den avdekker den heroiske handlingen i bakgrunnen av tragedien som er filmens tema. Den kaster nytt lys over regissørens etiske valg om å risikere karrieren for et mer åpent system for filmfinansiering. Den vitner om de unges visdom og taler direkte til hver enkelt av oss om en enkel beslutning vi må ta. Jeg vil være et godt menneske.