Hverdagslig motstand: <em>Eyes to See</em>, <em>Robots</em>, <em>Broken Windows</em>, <em>A Place Called Paradise</em>

I Eyes to See møter vi dr. Yvette Abrahams, en kvinne som forteller hvordan hun ble påkjørt av en bil, fikk et slag mot hodet og pådro seg hjernerystelse. Hun ser det som en velsignelse, for hun fikk et kall til å bli tradisjonell healer. Etter ulykken kunne hun i overført betydning bevege seg mellom verdener. Dokumentaren tar oss rett inn i afrikansk spiritualitet.

Fortellingen formidler godt hvor sterkt hun er knyttet til Sarah Baartman. For den som ikke vet det: Sarah Baartman var en khoekhoe-kvinne fra Sør-Afrika som mot sin vilje ble gjort til slave og fraktet til Europa på 1800-tallet. Britiske og franske kolonisatorer misbrukte og utnyttet henne for hennes fyldige kroppsfasonger. Hva har dette med dr. Yvette å gjøre? En natt fikk Yvette besøk av Sarah Baartman i en drøm. Hun ba henne skrive om historien hennes.

Dr. Yvette tar imot utfordringen og skriver om Sarah Baartmans historie, som deretter blir doktoravhandlingen hennes. Eyes to See lykkes i å skape en følelsesmessig forbindelse mellom publikum og hovedpersonen. Stemningen og atmosfæren i dokumentaren er så innbydende; det er mange rolige bilder av dr. Yvette mellom fjell og huler, omgitt av hagen sin og på stranda i solnedgangen. Jeg er enig i at fotograferingen lar bildene puste og gjør at vi kan sette pris på omgivelsene. Dokumentaren understreker hvor viktig Sarahs historie er, og det varige avtrykket hun har satt på sørafrikansk historie.

Robots

Når lysene blir røde og bilene stopper på veien, våkner en annen økonomi til live. Gullbyen Johannesburg er velkjent som «Hustlernes by». Vi møter Gift, også kjent som «Den hodeløse mannen», som står i lyskryss – lokalt kalt «robots» – for å forsørge seg selv og familien. Han er verken tigger eller omstreifer, men en entreprenør, en hustler og artist som har funnet et hull i markedet: Han står ved robotene og viser fram talentet sitt for sjonglering og enhjulssykling. Dokumentaren gjør det godt når den retter oppmerksomheten mot vanlige folk som ofte blir oversett.

Dokumentaren gir stemme til Gift og til andre som bruker kreativitet for å livnære seg under vanskelige forhold. Det er nesten som om robotene blir et symbol på både muligheter og slit. Gift jobber under harde forhold, i sol, regn og til tider kulde, for å få folk til å smile og glemme problemene sine et øyeblikk mens de kjører barna til skolen eller er på vei til jobb. Det minste folk kan gjøre, er å belønne ham, men det skjer ikke alltid.

Gift er alltid imøtekommende, han smiler og er glad mens han opptrer, men det er kvinnene som av og til støtter ham mer enn mennene. Forskjellen mellom bilistene i kjøretøyene og arbeiderne i gatene understreker temaet sosial og økonomisk ulikhet. Gift har akseptert at han er fornøyd selv om du ikke belønner ham, fordi du reagerte mens han opptrådte, og det gjør ham tilfreds.

Broken Windows

Broken Windows er en kort dokumentar om de forsømte gatene i Benoni, i Johannesburg. Filmen handler om motstandsdyktige og engasjerte sørafrikanere som har tatt initiativ til å rydde opp i de skitne gatene i Benoni. Dette er egentlig kommunens ansvar. Likevel har myndighetene sviktet sitt eget folk.

Fellesskap av arbeidsløse eldre og yngre kvinner og menn har slått seg sammen for å rydde, fordi de nekter å godta forfallet i nærmiljøet. Dokumentaren er svært godt laget, med intervjuer og observerende opptak. Arbeidsforholdene er farlige, for de må rydde langs veikantene og samle opp knust glass som kan skade dem. Broken Windows får seerne til å tenke over at myndighetene uteblir når offentlige rom skal ryddes og vedlikeholdes.

Vi må gi honnør til prosjektlederen for ryddingen, Sandy, og til den private vekteren Sean, som sørger for sikkerheten til kvinnene og mennene som rydder veiene. Kriminaliteten er svært høy, det samme gjelder bilkapringer og kidnappinger – Sean understreker at du kan regne deg heldig om de bare binder deg og ikke skader deg. Et klassisk klipp med uMaleven, Sør-Afrikas beste kriminelle, forklarer hva han vil gjøre med deg hvis du ikke gir ham det han vil ha. Det viser hvor intense og grufulle forbrytelser som skjer i Sør-Afrika.

Det hadde vært nyttig om lokale myndigheter og kommunen hadde fått komme med sine perspektiver på hvorfor problemene finnes, og hvilke løsninger som vurderes. Da ville vi fått en mer balansert forståelse av hvorfor de har latt gatene i Johannesburg forfalle, og av de dårlige tjenestene. Broken Windows er en kraftfull og inspirerende dokumentar som følger vanlige sørafrikanere som nekter å gi opp omgivelsene sine.

A Place Called Paradise

I motsetning til Johannesburgs høylytte og rotete gater møter vi et fredfullt landlig område som heter Suurbrak. Stedet ligger langt unna de travle byene og townshipene i Sør-Afrika. Det er omgitt av dyr, natur og rene omgivelser. I motsetning til de overfylte, forsømte byrommene i mange sørafrikanske lokalsamfunn framstilles Suurbrak som et sted der folk bor tett og bryr seg om hverandre. De tror at et rent samfunn og et rent miljø virker helbredende.

Vi møter et ungt par som lever et økologisk liv; de dyrker jorda, henter vann og planter sammen. Det viser hvor mye de støtter hverandre. Det betyr mye når innbyggerne deler ressurser, møbler og mat. De har en følelse av samhold. En eldre mann i lokalsamfunnet forteller at han liker å dele møblene sine med alle naboene. Han føler at alle har en bit av ham, og det gjør ham glad. Det er en utrolig uselvisk handling, og den viser hvor mye sterke sosiale bånd kan bety. A Place Called Paradise er en oppløftende dokumentar som løfter fram fellesskapet og naturens helbredende kraft. Jeg mener dokumentaren gjør det godt når den får målgruppen til å tenke over hva som skaper ikke bare et bærekraftig, men også et meningsfullt liv.

Eyes to See, Robots, Broken Windows og A Place Called Paradise er selvstendige dokumentarer, men det går en forbindelse mellom dem. En rød tråd knytter de fire dokumentarene sammen: De handler alle om miljøet. De viser hvordan miljøet i Sør-Afrika påvirker vanlige mennesker, på godt og vondt. Dette er impact-filmer som må mobiliseres og markedsføres overfor lokalsamfunn og et bredere publikum.

Denne anmeldelsen kommer fra Talent Press-programmet, et initiativ fra Talents Durban i samarbeid med Durban FilmMart Institute og FIPRESCI. Meningene i denne artikkelen er forfatterens (Hlumela Luvuno) og kan ikke regnes som en offisiell holdning fra arrangørene.