Inna Sahakyans og Ruben Ghazaryans verk Outliving Shakespeare åpner med en nærbilde av gammel hud, etterfulgt av et maleri av en kvinne som skriker. Vi trer inn i kosmos til et armensk aldershjem, preget av mangler overalt. Selv det å komme seg ut av heisen med rullestol gjennom den trange døren er en kraftanstrengelse. I andre rom ser vi møbelhauger og spindelvev. En mengde katter streifer rundt, men en talerobot sørger også for et minimum av kommunikasjon.
Garnik Seyranyan
Hverdagen ville vært ganske ensformig om det ikke var for 66 år gamle Garnik Seyranyan. Standhaftig holder han teatergruppen sin samlet, de fleste medlemmene er over 65, og han stiller beboerne på aldershjemmet overfor krevende oppgaver, som å spille sentrale scener fra Shakespeares verker.
Dokumentaren, som nå er med i det internasjonale konkurranseprogrammet på den 37. Trieste Film Festival etter å ha vært vist på IDFA tidligere i år, skildrer en mann som holder fast ved oppgaven sin, selv om han ikke alltid møter støtte fra beboerne og ofte blir utsatt for verbale angrep fra folk som helst vil bli latt i fred.
Sahakyan og Ghazaryan spør ham aldri om motivasjon, tvil eller forventninger. Bare noen få bilder fra ungdommen hans er tatt med. I hjemmets skjermede rom trenger urovekkende nyheter inn gjennom radiosendinger og TV-reportasjer om militære angrep fra aserbajdsjanske tropper på den allerede omringede byen Artsakh (armensk navn på Karabakh), som sakte blir utsultet og bombet i stykker. En av beboerne på aldershjemmet, bare 50 år gammel, flyktet, men vil tilbake, fordi det bare er der hun har et hus og en jobb som gir livet mening. Men snart er hun tilbake, knust og traumatisert. Sammen med henne forlot rundt 100 000 mennesker grensebyen og flyktet til Armenia.
Det blir snart tydelig at den avsluttende teaterforestillingen betyr langt mindre enn forberedelsene til den. Disse lar deltakerne tre ut av isolasjonen og snakke om sine egne liv. Dette terapeutiske aspektet er dominerende. Selve sluttforestillingen er ikke lenger en del av Inna Sahakyans og Ruben Ghazaryans verk.
Særlig Shakespeares Romeo og Julie gir beboerne anledning til å åpne seg, oppsøke tapte kjærligheter og reflektere over de sosiale begrensningene i livene sine. Når en livlig eldre dame under prøvene blir spurt om sine første forelskelser, lar hun seg rive med og hvisker inn i kameraet: «Jeg hadde 100 elskere.»
Men mer enn bare ettertanke får prøvene dem til å knytte sterkere bånd til hverandre, noe som ikke utelukker konflikter.
Sosialt drama
Men mer enn bare ettertanke får prøvene dem til å knytte sterkere bånd til hverandre, noe som ikke utelukker konflikter. Outliving Shakespeare viser de sosiale dramaene som utspiller seg ved siden av teaterstykket, uten å pynte på dem. Disse konfrontasjonene med egne liv gir Sahakyans og Ghazaryans filmtittel «Outliving (Surviving!) Shakespeare» en dypere betydning enn en ren retorisk figur. På samme måte anklager den egentlige tittelen på Garnik Seyranyans stykke, Shakespeare Sin, Shakespeare for å sette hovedpersonene sine i uutholdelige situasjoner, først i skuespillene, men nå også i beboernes virkelige liv.
Garnik Seyranyan overbeviser raskt også en nyankommet, nesten blind beboer om å spille Richard III på Tarmani Theatre, og en aldrende sjarmør som selvsagt får rollen som Romeo.
Dramatiske hendelser er uunngåelige. Et av medlemmene i teatergruppen dør, et annet forlater hjemmet for å vende tilbake til kona, etter at sjarmen hans hadde vunnet over en annen beboer, som nå lider sterkt under bruddet. Men dette er bare ett øyeblikk blant mange. Kort tid etter ser vi beboerne danse muntert i sanden på en tur til stranden, så godt de makter.
Inna Sahakyan, født i Jerevan i 1977, var allerede gjest på festivalen i Trieste i 2022. I den historiske animerte dokumentarfilmen Aurora’s Sunrise følger hun hovedpersonen, som flyktet fra massakrene i Armenia til Hollywood, og som stadig minner folk om det glemte folkemordet på armenerne#. Aurora’s Sunrise var Armenias bidrag til Oscar-prisen for beste internasjonale langfilm i 2023. Siden 2002 har Sahakyan også arbeidet som produsent og manusforfatter ved Bars Media Documentary Film Studio i Jerevan. Hun er utdannet kunstkritiker fra kunsthøyskole.
Ruben Ghazaryan har også fullført studiene ved State Institute of Theatre and Cinematography i Jerevan. Han har allerede jobbet som scenograf sammen med Inna Sahakyan på Aurora’s Sunrise. Han er også involvert i den armenske dokumentarserien Road TV.
Observerende dokumentar
Outliving Shakespeare føyer seg overbevisende inn i rekken av nøye observerende dokumentarer de siste årene, som tar seg tid til å skildre det indre livet i institusjoner, enten det er psykiatriske anstalter, skoler, fengsler eller sykehus, uten spektakulært filmspråk. Outliving Shakespeare har den særegne kvaliteten at den tar tilskueren med til Armenia, til et beskjedent utstyrt aldershjem, til fattige, men selvbevisste beboere som har bevart verdigheten og får gjenopplive livene sine gjennom teater. Kameraet lar dem også beholde verdigheten og unngår å utforske deres indre liv. Det holder seg på nivået av fine antydninger.
