«Det eneste amerikanerne elsker mer enn et comeback, er et stort fall.» Replikken står i regissør Debra Graniks nye miniserie Conbody vs Everybody, og den uheldige sannheten i den gjør serien fengslende uansett om hovedpersonens risikable prosjekt tar av eller går på trynet. Serien ble vist i sin helhet for første gang på DOK Leipzig#. Over åtte år, som ble til fem episoder, følger Granik Coss Marte, en tidligere narkobaron i New York som vokste opp fattig på Lower East Side i en nyankommet dominikansk familie, og som tjente to millioner i året som nittenåring før han ble fengslet for grov kriminalitet. Etter løslatelsen har han vendt tilbake til nabolaget og forsøker å bygge et skikkelig liv på den smale sti. Han lanserer et treningsimperium basert på treningsøkter fra fengselscellen og ansetter tidligere straffedømte til å lede gruppetimer som samler et tverrsnitt av New Yorks befolkning. Heldigvis nøyer ikke Granik seg med en konvensjonell fortelling i Hollywood-stil om pågangsmot og ambisjoner om en ny sjanse. Tålmodig og med skarp klarhet bygger hun opp et politisk spisst og nådeløst portrett av de institusjonaliserte fordommene som setter grenser for myten om at den amerikanske drømmen# er åpen for alle. Hun viser hvordan systemet arbeider for å frata minoriteter innflytelse, og holder dem som noen gang har sittet i fengsel, nede i en vond sirkel av undertrykkelse og stigmatisering.
Et bybilde i endring
Serien trekker en treffende parallell mellom bedrifts-USA og gatekriminalitet. Gang på gang påpekes det at moral ikke har noen plass i noen av delene – det er bare det at den falske respektabiliteten som henger ved grådighet i slips og dress, møter lite sosial utstøting. Rikdommen og statusen den gir, blir tvert imot misunt og feiret. I isolasjonen i den trange cellen fant Marte en måte både å gå ned i vekt og å skape en rutine som kunne fylle de lange, tomme timene. Nå vil han bruke fengselsrøttene i dette treningsopplegget til å lansere en treningssentervirksomhet som skiller seg fra et mettet marked, og til å tiltrekke seg kunder gjennom smart markedsføring. Forretningskunnskapen som skal til for å drive en innbringende ulovlig virksomhet, lar seg overføre til andre typer oppstartsbedrifter. Det er tross alt en kompetanse som sjelden anerkjennes av arbeidsgivere og finansiører som ikke vil ta sjansen på tidligere straffedømte.
Det er ekstremt vanskelig å få et levedyktig arbeid etter løslatelsen for de 650 000 innsatte som hvert år slippes ut av amerikanske fengsler. Straffen fortsetter dermed i form av skadet omdømme og sosial eksklusjon, og bidrar til at mange vender tilbake til de kjente livsstilene og begår ny kriminalitet. Mer enn tre fjerdedeler ender bak lås og slå igjen innen fem år. Marte er fast bestemt på å slå denne statistikken, og han kjenner selv hvor tøff veien tilbake til samfunnet er. Han vil at treningssenteret skal blomstre ikke bare for hans egen del, men også som et rom for muligheter og støtte for andre tidligere innsatte: en pålitelig inntektskilde, en vei til personlig utvikling og et fellesskap der de kan dele erfaringer, til tross for et rettssystem og et prøveløslatelsessystem som er innrettet slik at de som er dømt som kriminelle, aldri skal omgås hverandre. Han møter rikelig interesse og støtte for prosjektet, men også betydelig skepsis og motstand når han presenterer ideen på forum på jakt etter investorer. Det er mange problemer med å leie lokaler å drive i, for mange utleiere ser på ham som en leietaker med høy risiko på grunn av de tidligere dommene hans – og det på et leiemarked der prisene stiger voldsomt på grunn av gentrifisering.
Granik fanger et New York i rask forandring og vimlet av mennesker som lever side om side mellom kinesiske restauranter, designerbutikker, bodegaer og leiekasserner. Mens Coss opplever oppturene og nedturene ved å starte en bedrift, og i tillegg må takle utfordringene under covid 19 pandemien, hjelper han også broren Chris med valgkampen til bystyret. Det er et forsøk på å få tilgang til beslutningsmakten i et system som er innrettet mot dem og andre familier som tradisjonelt har hatt størst vansker med å bli hørt.
Serien trekker en treffende parallell mellom bedrifts-USA og gatekriminalitet
Styring og kontroll
«Strafferettssystemets natur har endret seg. Det handler ikke lenger først og fremst om å forebygge og straffe kriminalitet, men om å styre og kontrollere de berøvede.» Sitatet er hentet fra den innflytelsesrike boken The New Jim Crow: Mass Incarceration in the Age of Colourblindness av borgerrettsadvokaten Michelle Alexander#. Hun hevder at det amerikanske strafferettssystemet brukes som et redskap for å opprettholde rasemessig undertrykkelse i en nasjon som har verdens høyeste fengslingsrate, og som setter uforholdsmessig mange afroamerikanere bak murene. Det gir sterk gjenklang hos Coss og de ansatte i Conbody når de velger tekst til reklamematerialet sitt. «Jeg vil at du skal løpe som om politiet er etter deg» er typen treningsinstruksjon man ofte hører på senteret deres, med den lette humoren som er en del av Conbody-opplevelsen, fra trenere som bærer de harde årene sine med varme og karisma. Den imponerende dristige visjonen deres går ikke bare ut på å lokke til seg kunder med en ny og ironisk tilnærming til trening, men også på å lære resten av befolkningen om hvordan livet er bak murene og etterpå – og mot alle odds og tvilere får de det til.
