Å sette ord på ustabilitet: <em>Broken Windows</em>, <em>Eyes to See</em> og <em>My Jebba Story</em>

I tre kortfilmer som vises i kortfilmprogrammet til Encounters South African International Documentary Film Festival, utforskes sosial, flyktig og erkjennelsesmessig ustabilitet gjennom ulike uttrykksformer som ikke lett lar seg forene. I Amine Harbouls Broken Windows undersøkes samfunnskollaps gjennom kommunal svikt og borgernes egen kompensasjon. Kagho Idhebors My Jebba Story vender seg mot fotografiet som et skjørt arkiv, i stand til å bevare et utseende som blir en inngang til minnet. Haneem Chirstians Eyes to See flytter terrenget enda en gang og stiller spørsmål ved kjønn og seksualitet som historisk betingede kategorier, i motsetning til samfunnets oppfatning av dem som faste sannheter.

Amine Harbouls film gir plass til motstandskraften hos innbyggere som, mobilisert av initiativet Clean Projects, forsøker å skape orden ved å rydde og sette i stand steder som institusjonene har latt forfalle. Med utgangspunkt i James Q. Wilson og George Kellings teori om knuste vinduer, som hevder at synlige tegn på uorden og offentlig forsømmelse kan skape et miljø som oppmuntrer til mer kriminalitet, setter Harboul arbeidet til Clean Project opp mot et bredere mønster av utrygghet i byen, med kidnapping, drap og ran. I et grepet opptak fra Louis Therouxs Law and Disorder in Johannesburg forteller en tsotsi uten å blunke at han har fire stjålne biler til salgs, mens han skryter av sine voldelige evner – et glimt av hvor dypt uordenen har satt seg i Benoni. Sinnet sirkulerer blant befolkningen som svar på forholdene, og kommer til uttrykk både gjennom kriminalitet og gjennom samfunnsarbeid preget av åpenbar frustrasjon. Gjennom arbeidet sitt personifiserer Clean Project-lederen Sandy borgerinnsatsen i en situasjon der ansvaret smuldrer opp i gjensidig skylding.

My Jebba Story

Et annet uttrykk trer frem i Kagho Idebhors selvrefleksive film, der oppmerksomheten rettes mot det fotografiske minnet. My Jebba Story gjenforteller øyeblikk fra filmskaperens første år som nyutdannet fra filmskolen i Jebba Street: fra han fikk klarere blikk gjennom partneren sin, til hyllesten av gaten og menneskene som hjalp ham i begynnelsen. Blant dem er Yoboro, en æret «area boy» som beskyttet ham mot andre area boys, og Iya Segun, en omsorgsfull matselger som ofte ga ham mat på kreditt, ledsaget av oppmuntrende ord. Filmskaperen bruker fotografiene som en vei tilbake til fortiden, overfor det forgjengelige ved steder og mennesker, preget av byutvikling og dødelighet. På et fotografi med fire personer, Idhebor selv inkludert, er han den eneste som fortsatt lever.

Filmene er ulike i temperament, men sammen setter de ord på ulike former for ustabilitet

Eyes to See

Deretter vender oppmerksomheten seg mot kjønn og seksualitet i Haneem Christians Eyes to See. Dr. Yvette Abrahams, økonomisk historiker, blir etter en ulykke som forandrer livet hennes, tvunget ut på en reise gjennom identitet og kultur, og avdekker et mangfold av skeive uttrykk i naturen. Økologiske og fenomenologiske modernitetskritikker beskriver gjentatte ganger dagens mennesker som alene om å oppleve en hittil ukjent avstand til naturen. Dr. Abrahams peker på dette når hun observerer at naturen har rikelig av skeive konfigurasjoner; alene plantelivet viser former for formering og tilpasning som sprenger en binær forståelse av kjønn. Hun påpeker også at ideen om heteroseksualitet ikke er mer enn 500 år gammel. For henne gjelder at «akkurat som kjønn er en funksjon, er seksualitet en funksjon».

Broken Windows

Formelt sett har Broken Windows en asketisk realistisk tilnærming: den observerer det kommunale arbeidet med minimal formell innblanding og et behersket visuelt uttrykk. My Jebba Story er derimot bygd opp av arkivfotografier, videoopptak og animasjon i blandet teknikk, og bruken av fotografier henviser til Chris Markers kino. De stadige lukkerlydene, en Fela-aktig afrobeat-musikk og Idebhors nøkterne voice-over, sammen med svart-hvitt-bildene, vekker nostalgi og gir et bilde av fortiden som føles ekte. For Idhebor er fotografier et svar på ustabilitet: «Bilder er en stor gave til menneskeheten, fordi omgivelsene endrer seg raskt, og det gjør menneskene også». Men evnen til å fange øyeblikk slik de er og gjøre dem til minner, slik at de mange år senere enten kan få deg til å gråte eller smile. Videre bygger den introspektive verdenen i Eyes to See på Dr. Yvettes karismatiske stemme, som følger bildene og knyttes til naturens beroligende rytme, med små glimt av vann, steiner og skog. Jason Prins’ kamera fanger ikke bare dette, men legemliggjør det gjennom flytende, tålmodige bevegelser.

Selv om filmene er ulike i temperament, setter de sammen ord på ulike måter å uttrykke ustabilitet på: gjennom borgerplikt i Broken Windows, gjennom fotografisk bevaring i My Jebba Story og gjennom den historiske konstruksjonen av kjønn og seksualitet i Eyes to See.

Denne anmeldelsen springer ut av Talent Press-programmet, et initiativ fra Talents Durban i samarbeid med Durban FilmMart Institute og FIPRESCI. Meningene i denne artikkelen er forfatterens (Elijah Oluwanisola) og kan ikke regnes som en offisiell holdning fra arrangørene.