Arctic Link, som hadde premiere på CPH:DOX, tegner et nøkternt bilde av det enorme nettverket av undersjøiske internettkabler som allerede dekker bunnen av verdenshavene, i tett vevde nett mellom kontinenter og øyer. En av de aller siste internettkablene som legges, knytter den store internettinfrastrukturen til små øyer utenfor kysten av Alaska. Denne omhyggelig laget dokumentardebuten følger arbeidet med distanse og omtanke for menneskene som er involvert: sjøfolkene på skipet som legger kabelen, og øyboerne. Noen av dem venter ivrig på en god internettforbindelse, mens andre holder større avstand til nettets rikdommer og heller foretrekker den fysiske, virkelige verden. Den langsomme, men konsekvensrike observasjonen av arbeidet blir et bilde på den uhemmede forandringen verden har gjennomgått de siste 30 årene, i en tid da mennesket nok en gang har endret havbunnen dyptgripende – på en måte som er både lite synlig og vidtrekkende.
Århundrer av menneskelig utvikling
Dette bildet kan rive en ut av drømmen om enkel, ofte trådløs internettilgang som virker naturlig og uten følger for miljøet. Internettkablene er delvis prefabrikkerte og delvis vevd av sjøfolk om bord på et skip, med metoder fra seilskutetiden, der tauverk sys sammen, kombinert med mikroskopisk teknologi fra det 21. århundre som kobler sammen de skjøreste, letteste og mest følsomme trådene inne i kabelen. Både arbeidsmetodene og menneskene som utfører dem, er levende møtepunkter for århundrer av utvikling i menneskets sivilisasjon – fra eldgamle seilteknikker til dagens kobbertråder omgitt av en PVC-kappe; fra sjøfolk fra ulike deler av verden som tjener penger til familier som venter på land, slik forgjengerne deres har gjort i århundrer, til dagens internettbaserte kommunikasjon med de nærmeste. Den observerte virkeligheten er en rendyrket illustrasjon av Alvin Tofflers berømte tre sivilisasjonsbølger (første bølge: jordbrukssivilisasjonen, 8000 f.Kr. til 1650–1750 e.Kr.; andre bølge: industrisivilisasjonen, 1650–1750 til midten av 1900-tallet; tredje bølge: den postindustrielle sivilisasjonen, fra midten av 1900-tallet og framover), som her virker side om side i ett og samme bilde, tett vevd sammen og til sammen et hele som vokser fram av gradvise, evolusjonære prosesser.
I Arctic Link begynner vi så vidt å forestille oss hvordan internett kan ses i en videre, flerdimensjonal sammenheng, men heldigvis kan vi allerede se begynnelsen på denne tankeprosessen i arbeid.
Blant øyboerne som venter på internettets velsignelser, er de unge mest entusiastiske. De understreker at en stabil kabelforbindelse er nødvendig for å få en ordentlig utdanning, for underholdning, for å bygge en egen identitet, knytte relasjoner og kunne delta fullt ut i det større menneskelige fellesskapet. Refleksjonene deres er en blanding av iver og enkelte glimt av bevissthet om de mørkere sidene som skjuler seg under overflaten, slik en av guttene sier: «Følelsene våre, tiden vår – vi gir det [the internet] alt […] Uten det har vi egentlig ikke så mye igjen lenger.» De eldre, som fortsatt husker russertiden, tar imot alle forandringene med samme distanse og åpenhet – de later til ikke å vite hva de kan vente seg av dette nye mediet, men straks det er på plass, tar de det raskt i bruk til fulle ved å lete fram bilder av farens gamle båter fortøyd i havnen. Den ene stemmen som fullt ut anerkjenner verdien av de tradisjonelle måtene å leve nær naturen på, i samklang med dens sykluser og strømmer og dens rene, nøkterne virkelighet, tilhører en ung kvinne som har vendt tilbake til øyene etter å ha bodd i sivilisasjonens sentre, og som nå oppdrar barna sine på tradisjonelt vis: «Jeg tror ikke det finnes noe vakrere sted å bo. Jeg tror ikke barn noe annet sted får leve i den freden vi lever i.»
Den tredje bølgen
Samtaler med øyboere og sjøfolk, vevd sammen med droneopptak av seilskipet, de store vidder av vann og de spredte, grønne øyene, flyter rolig og jevnt gjennom Arctic Link. Filmen slingrer seg gjennom ulike tanker, refleksjoner og assosiasjoner som internett vekker etter fire tiår med å forme det menneskelige samfunnet, på en måte som er typisk for den tredje sivilisasjonsbølgen. Slik Alvin Toffler skrev i sitt banebrytende verk «Third Wave»: «I alle tidligere samfunn sørget infosfæren for kommunikasjonsmidlene mellom mennesker. Den tredje bølgen mangedobler disse midlene. Men for første gang i historien gir den også kraftige verktøy for kommunikasjon mellom maskiner, og enda mer forbløffende, for samtale mellom mennesker og det intelligente miljøet rundt dem. Når vi tar et skritt tilbake og ser på det store bildet, blir det tydelig at revolusjonen i infosfæren er minst like dramatisk som den i teknosfæren – i samfunnets energisystem og teknologiske grunnlag. Arbeidet med å bygge en ny sivilisasjon går framover i voldsom fart på mange plan samtidig.» I Arctic Link begynner vi så vidt å forestille oss hvordan internett kan ses i en videre, flerdimensjonal sammenheng, men heldigvis kan vi allerede se begynnelsen på denne tankeprosessen i arbeid.
