I Threads of a Revolution viser Janet Biehl, den yngre elskeren til 1970-tallets amerikanske radikaler og grasrotfilosof Murray Bookchin, hvordan ideene hans har inspirert radikale eksperimenter i samfunnsliv i det kurdiske Nordøst-Syria, flere tiår etter at han døde i 2006.
Abdullah Öcalan
Gjennom kameralinsen – og gjennom Janet Biehls inspirerende skisser, som er strødd utover filmen – får vi høre om de lite kjente bestrebelsene til kurderne i Rojava, en autonom enklave i Nordøst-Syria der demokrati fra grasrota danner grunnlaget for et samfunn med likestilling mellom kjønnene. Rojava ble grunnlagt i 2012, etter at en kvinneledet hær slo tilbake en offensiv fra IS, der nederlag ville ha betydd døden eller salg til seksuelt slaveri for kvinnene. Rojava er hatet av Tyrkia, som fortsatt angriper området og allerede har lagt under seg deler av territoriet. Samfunnsmodellen bygger sterkt på Bookchins ideer om sosial økologi og samfunnsorganisering, formidlet gjennom lederen for det kurdiske folkepartiet, Abdullah Öcalan.
Selv om Öcalan fortsatt sitter fengslet på en tyrkisk øy, er kurderne i Rojava fast bestemt på å leve etter ideene han forfektet.
Biehl, som møtte Bookchin sent i hans liv og forelsket seg i ham, reiser til Syria for å utforske hvordan ideer hun bare har kjent i teorien, kan settes ut i livet.
Threads of a Revolution hyller en modig bevegelse som fortsatt er sårbar for ytre fiender.
Mildt feministisk
Biehls mildt feministiske tilnærming, som understreker kjønnsrevolusjonen i hjertet av den politiske modellen i Rojava, åpner med et besøk i en landsby kun for kvinner, Jinwar. Her har kvinner som har mistet ektemenn som martyrer i kampene, eller som har flyktet fra voldelige partnere, skapt sin egen tilflukt fra omverdenen. Hun besøker nabolagsråd og regionens eksekutivmakt – ledet av en kvinne – og snakker med menn som godtar den nye likestillingen. Filmen gjør liten innsats for å oppsøke kritiske stemmer, og er i hovedsak en hyllest til hvordan ideen til mannen hun elsket, kan fungere i praksis.
Med rørende portretter av familien til guiden og tolken hennes, et nært blikk på de modige unge kvinnene i det kvinnelige væpnede korpset YPJ og et besøk i en arabisk by utenfor Rojava, der unge kvinner får undervisning i sosial økologi, hyller Threads of a Revolution en modig bevegelse som fortsatt er sårbar for ytre fiender.
For dem som synes det er vanskelig å tro at en amerikansk anarkist (Bookchin var medgrunnlegger av New England Anarchist Conference) kan påvirke et samfunn i Midtøsten, eller for den saks skyld et hvilket som helst samfunn i den gamle verden, kan dybden i den amerikanske radikalismen på 1960- og 1970-tallet komme som en overraskelse. Bookchin var bare én av en rekke innflytelsesrike skikkelser på den amerikanske venstresiden i en tid da grasrotorganisering sto sterkt. Saul Alinskys Rules for Radicals (1971) var en banebrytende oppskrift på samfunnsendring. I dag holder folk i nabolag under beleiring fra ICE workshoper med ideer fra denne perioden for å gjøre motstand mot en ny, fascistisk føderal stat.
Filmen befinner seg et sted mellom et personlig portrett av en venstreorientert tenkers muse, et utstillingsvindu for hennes habile skisser i blekk og akvarell, og en rask gjennomgang av en revolusjonær idé satt ut i livet i kurdisk Syria. Thread of a Revolution er – vel – litt tynnslitt.
Fotograferingen og tempoet fungerer godt nok for en film på 55 minutter, men her er det gått glipp av en sjanse til en mye bredere og dypere studie. Hvor er panoramabildene som kunne gitt oss en idé om landet kurderne nå lever i? Vi ser mange støvete, forfalne landsbyer og krigsherjede bygninger, men ingenting egentlig om stedets geografi eller topografi. Intervjuene består hovedsakelig av folk som priser Bookchins ideer, avbrutt av kornete VHS-opptak av ham fra 1970- og 80-tallet, ofte med en yngre utgave av Biehl ved sin side.
Syria etter IS
Threads of a Revolution fungerer som en smakebit for dem som er opptatt av politikken i Syria etter IS, men går ikke i bredden på dette modige eksperimentet i Rojava, særlig siden mye av det filmen dokumenterer, nå er under alvorlig trussel fra den nye syriske regjeringen. Fordi filmen ble innspilt i 2019, undersøker den heller ikke hvordan Syria etter Assad kan komme til å forholde seg til regionens selvstendighet, eller hva slags situasjon Tyrkia fortsetter å angripe den innenfor.
Filmen kunne vært sterkere og mer engasjerende om Biehl hadde snakket med noen av dagens talspersoner for samfunnsendring og grasrotdemokrati, og om hvordan Rojava-modellen kunne spres til andre deler av Midtøsten.
Kanskje lå det utenfor det hun ønsket å utforske. Som en bekreftelse på kraften i Murray Bookchins ideer fungerer Threads of a Revolution, men den er mer helgenbiografi enn historieskriving.
