Forbløffende arkivopptak som aldri nådde offentlig fjernsyn, og som den kroatiske regissøren Ivan Ramljak har gravd frem, kaster oss i løpet av de første minuttene av Peacemaker rett inn i den kvalmende spente, forvirrede og oppjagede stemningen i det østlige Kroatia, i Slavonia, 1. juli 1991 – på randen av at Jugoslavia revnet i en blodig krig der naboer drepte naboer. Opptakene er gjort på en veistrekning like utenfor landsbyen Tenja, rett etter attentatet på Josip Reihl-Ker, politisjefen i byen Osijek. Han ble skutt ved en kontrollpost av en kroatisk ekstremist med AK-47 på vei til forhandlinger som skulle dempe de kokende spenningene mellom lokale serbere og kroater. Kjøretøy suser forbi i begge retninger, til og fra åstedet, mens noen vitner forteller pressen langs veikanten hva de så, rystet og desorienterte, mens de forsøker å fatte det helvetes- og dødsbringende kaoset som utspiller seg rundt dem. Like etter drapet på Reihl-Ker – en fredsmegler som var «den siste tilflukten for sunn fornuft» i en maktposisjon i regionen, som en av de intervjuede senere konkluderer – brøt den etniske krigen ut i det oppløste Jugoslavia.
En rekke redsler
Etter de elektriske, urovekkende åpningsscenene følger en anatomi av politisk utnyttet hat, dyktig sydd sammen av flere sjokkerende og opplysende arkivopptak og av intervjuer, som voice-over, med sentrale skikkelser fra den tiden, som nå ser det hele med ettertidens innsikt og visdom. Det er en slags advarsel om hvordan etniske spenninger kynisk ble pisket opp og brukt som våpen for å gjøre drapet på Reihl-Ker mulig og for å utløse den rekken av redsler som fulgte. Å rette et så kritisk blikk mot Kroatias egen rolle i blodbadet på 1990-tallet er modig og farlig terreng for Ramljak, som har møtt betydelig press og trusler fra ultranasjonalistiske grupper siden filmen kom ut, i et Kroatia som fortsatt er dypt splittet. Det er den samme selvransakende linsen på krigen som den serbiske regissøren Ognjen Glavonić la over serbiske overgrep i Kosovo i sin viktige og knusende dokumentasjon Depth Two (2016), og den er fortsatt relativt sjelden i filmen fra de tidligere jugoslaviske statene når de tar for seg disse usedvanlig smertefulle og traumatiske minnene.
Peacemaker er et presist oppgjør, i mikroformat, med hvordan de maktsyke kan blåse liv i splittelsens flammer
Peacemaker tegner et bilde av et ekstremt eksplosivt klima av frykt og mistillit i et Kroatia som ble styrt fra to parallelle og ofte motstridende kommandolinjer: politiets offisielle ordenshåndhevelse og en kroatisk paramilitær styrke på rundt 400 mann, organisert av Branimir Glavaš, som hadde sett seg ut Reihl-Kers stilling. Reihl-Ker forhandlet ofte med etniske serbere, som også hadde begynt å bevæpne seg i den febrilske stemningen av økende utrygghet og trussel, om å fjerne veisperringene de hadde reist rundt stedene de bodde. Denne forsonlige linjen ble hånet av mer militante politikere og nasjonalister som svak og upatriotisk, og sabotert av propagandakampanjer plantet i mediene, med brente flagg og andre oppviglerske handlinger som den serbiske minoriteten kunne bli uriktig beskyldt for. Samtidig med oppildningen av det etniske hatet ble det delt ut militære våpen til helt unge menn med nesten ingen erfaring eller veiledning. Et annet oppsiktsvekkende arkivklipp viser en stridsvogn som kjøres i høy fart gjennom en travel gate full av målløse fotgjengere, og som kjører en liten bil i filler. Den unge stridsvognsjåføren, hvis opplæring knapt gikk lenger enn til å starte det digre kampkjøretøyet, forteller i et intervju fra den gang, aldri sendt, at han hadde fått ordre om å utføre denne ødeleggelsen og ble rost for den, selv om han heller ikke senere forsto hensikten. Det å så kaos og redsel var, ser vi, resultatet.
Splittelsens flammer
I dagene før han døde var Reihl-Ker blitt sikker på at livet hans var i fare. I bilen han satt i da han ble skutt, var to kommunale tjenestemenn, Goran Zobundžija og Milan Knežević, som også ble drept, og den serbiske samfunnslederen Mirko Tubić, som overlevde og med store vanskeligheter gikk gjennom dagen på nytt i et sterkt intervju fra 1998. Skytteren, Antun Gudelj, havnet i fengsel nesten to tiår senere etter å ha blitt utlevert fra Australia. Motivet var, hevdes det, blindt raseri over at Reihl-Ker kjørte rundt med «četnikere» (serbiske nasjonalister) i bilen sin, og Glavaš’ rolle ble aldri bevist, selv om den var mistenkt. Det som var sikkert, var at stemmer for kjølig ro, om noen overlevde, ikke ville bli hørt på en stund der. Peacemaker er et presist oppgjør, i mikroformat, med hvordan de maktsyke kan blåse liv i splittelsens flammer, og med den våkne slusksomheten som trengs for å overliste og uskadeliggjøre deres lumske strategier, i en tid med ny, radikal polarisering i Europa, der frykt for fremmede igjen er et berusende og effektivt propagandaverktøy.
