Alexander von Humboldt er trolig det mest allestedsnærværende navnet nesten ingen har hørt om. «Økologiens far», mannen som formulerte teorien om naturens sammenhenger, er både overalt – flere arter og steder er oppkalt etter ham enn etter noen andre – og samtidig fraværende i folks bevissthet. Regissør, manusforfatter (og produsent, filmfotograf og klipper) G. Anthony Svatek vil rette på denne forglemmelsen med den subtilt svimlende Humboldt USA, som har premiere på Visions du Réel og er med i MoMIs First Look.
Forbundet av et stedsnavn
Dokumentaren er dyktig klippet og vekker mange tanker. Den fletter sammen tre ulike fortellinger som bare har stedsnavnet Humboldt til felles: Humboldt County i Nevada, der bighornsauene mister leveområdet sitt; Humboldt Redwoods State Park i California, der flekkuglen på samme vis mister hjemmet sitt; og Humboldt Parkway i Buffalo i delstaten New York, som kutter over byens nettverk og har gitt den slitende byen den tvilsomme æren av å være blant landets verste når det gjelder luftkvalitet. Så kommer historien om Humboldt selv, en tysk naturforsker og skeiv visjonær som advarte mot industriens ødeleggelser før han døde i 1859. Dessverre skulle Humboldt snart bli skjøvet til side av en beundrer, Charles Darwin, som kastet ideen hans om sammenheng og erstattet den med konkurranse. (Med den usynlige regissøren som voice-over-guide får vi vite at Humboldt døde samme år som Darwin ga ut Artenes opprinnelse. Det var også året USA begynte å bore etter olje i Humboldt i California.)
I sann anti-darwinistisk ånd bestemmer Svatek seg for å knytte kontakt med et fargerikt persongalleri på hvert stopp, alle på et oppdrag for å gjenopprette økosystemet. Humboldt, som mente at «selve ideen om en koloni er umoralsk», var både målende og romantiserende. Kameraet hans følger tålmodig Chris og Emily, to teknologiingeniører som drar ned til de eldgamle Humboldt-redwoodtrærne – evig truet av en umettelig tømmerindustri – med dusinvis av GoPro-kameraer. De haster for å samle inn et naturbasert datasett som kan settes opp mot Silicon Valleys data, hentet fra internett, og som så kan brukes til å trene KI til å lage «organiske algoritmer». Chris er en lidenskapelig forstyrrer (og ut fra opptakene av paret på en dansebar å dømme også en entusiast for gotisk stil), og lurer høyt på om «trærne alle sammen gråter, faen». Med liknende bekymring beklager Svatek seg senere til sin for lengst døde hovedperson i voice-over: «Jeg har sett navnet ditt på maskiner som knuser ting du ville ha elsket. Eller kanskje det bare er deg som knuser meg.»
Alexander von Humboldt er trolig det mest allestedsnærværende navnet nesten ingen har hørt om.
Å grave fram bildet
«Vi har framstillinger som endrer hvordan vi føler om et tema», sier Angel, en ung svart innbygger i Buffalo som er klokere enn alderen skulle tilsi, og som formidler kunnskap til besøkende ved vitenskapsmuseet. Museets Hall of Extinction fungerer som samlingssted for samtaler om Parkwayens framtid. «Det endrer minnet vi har av den, men originalen gikk tapt med årene fordi den er så konstruert for å appellere til slik vi ser ting nå.» Hun forteller at hun på skolen lærte hvordan motorveien ble bygd, men aldri fikk se bilder av hvordan det så ut før. Det gir scenen der Angel og Terry møtes for første gang en ekstra ladning. Terry er en svart mannlig aktivist som bor langs Parkway (kona hans er hvit, pensjonert luftkvalitetsforsker og overlevde leukemi). Sammen med andre beboere skraper de av et plakatstort bilde av Parkway, en felles naboinnsats for å grave fram det opprinnelige, trefylte bildet under. Historien kan, i likhet med naturen selv, utslettes, men også gjenopprettes.
Et vekkerop
Mot slutten av Humboldt USA har Svatek, som bor i Brooklyn og vokste opp i de østerrikske alpene, faktisk klart å veve et overraskende antall aktuelle tråder – fra menneskelig utforskning via teknologibasert infrastruktur til miljørasisme – sammen til en helhet som er større enn summen av delene. Og selv om filmens sammenhenger er poetiske, er dagens sammenheng 2.0 egentlig bare «én sammenheng som kveler en annen», innser regissøren til slutt. All merkingen, målingen og kvantifiseringen av naturen gjennom århundrene har bare fått oss til å skille oss fra den.
Så Svatek foreslår en ny teori: at sammenheng ikke holder verden sammen, men etterlater oss «adskilt». Smarttelefonene våre kan fange et faksimile av naturen som kan huskes i framtiden, men det skjer alltid på bekostning av å knytte seg til det virkelige i øyeblikket. (Parkvakten og TikTok-stjernen Griff Griffith, som direktesender noen flotte dansetrekk blant sine elskede redwoodtrær, er kanskje uenig.) For Humboldt USA er først og fremst et vekkerop om farene ved sluttstadiets teknologi og ved opplevelser formidlet gjennom kameraer, som dermed fratas all iboende mening. Med andre ord er det også en filmatisk advarsel til selve dokumentarfilmen.
