<em>FOSTA</em>

FOSTA stammer fra sørafrikansk slang og betyr å få ting til å skje med kraft. Thulani Headman døpte seg selv med tilnavnet for å komme tilbake til lokalsamfunnet etter å ha sonet en fengselsdom for gjengkriminalitet. Navnet bærer en selvoppfyllende profeti om endring – en kraftfull prosess for å endre tankesett. Fra straffedømt til omvendt borger: Han endrer fortellingene i lokalsamfunnet sitt og trosser musikkbransjen ved å flytte den bort fra Johannesburg til hjembyen, townshipen Langa i Cape Town.

Veien mot endring

Veien mot endring begynner i fengselet, der han møter Marius Boaden, leder av Pollsmoor Prison Broadcasting Service. Boaden hadde bygget et studio og begynt å lære innsatte DJ-ferdigheter. Thulani jobber seg opp fra renholder, og etter å ha vist hva han kan på piano overbeviser han Boaden om å slippe ham inn blant de andre frivillige. Boadens initiativ bærer frukter gjennom Thulanis oppdrag: å rokke ved musikkbransjen i Cape Town. Det viser seg å bli en særlig tung oppgave, for musikkscenen kontrolleres av arrangører som holder svarte artister nede til fordel for artister som henvender seg til et hvitt publikum. Et kontinent unna finner vi en framtredende klubbarrangør i verdens festhovedstad, Ibiza. Valentino Barrioseta leter etter mening i musikken utenfor forbrukerkulturen som har tatt over scenen. De to møtes når en guide i townshipen introduserer Valentino for Thulani, og fra denne forbindelsen oppstår et initiativ som heter Bridges for Music. Initiativet gir unge talenter som er på vei opp, synlighet og rollemodeller for framtiden i bransjen. Kronjuvelen er musikkskolen som er opprettet i townshipen.

Det som ved første øyekast ser ut som en enkel utforskning av hvordan fortellingen om et lokalsamfunn kan endres, åpner en lagdelt samtale om maskulinitet. Den føres gjennom rollemodeller. Man ser knapt kvinner i bildet, og man kan hevde at Brenda Fassie, en musikalsk ikonfigur fra selveste Langa, reduseres til en fotnote i denne reisen. Myser man med øynene, stirrer likevel mangelen på mentorer tilbake på en. Dokumentaren konsentrerer seg åpenbart om de unge mennene som lett kan havne i gjengene townshipene er forbundet med, og som trenger meningsfull veiledning.

Musikk som et universelt ankerfeste, som griper det limbiske systemet i hjernen vår, er et utmerket middel for å få fortellinger til å reise.

Livets ironier

Som den sentrale mentoren forstår Thulani verdien av felles innsats når fortellingen skal endres. Det er også den sentrale konflikten for Thulani, som i sitt forsøk på å rokke ved musikkscenen er skeptisk til hva slags samarbeid Valentino tilbyr. Motforestillingene hans gir opphav til scener om livets ironier, som regissør Eldon Van Eswegen skildrer fortreffelig. Valentino snakker om forbrukerisme mens han shopper, og min personlige favoritt er hvordan Thulani og Valentino knytter bånd gjennom slumturisme. Kontrasten får fram kontroversene rundt slike turer, som ofte virker som et fattigdomsspektakel. På samme måte gjør Thulanis bakgrunn fra Langa ham tvilende til slik filantropi. Dette grepet i fortellingen viser hvor sterkt Thulani er knyttet til prosjektet. Den nøkterne tilnærmingen hans leder oss gjennom en realistisk prosess der samarbeidet vokser fram.

Gjennom Valentinos nettverk og Thulanis forbindelser i lokalsamfunnet gir samarbeidet de som får del i det, synlighet. Undringen deres når de oppdager andre deler av verden, og spenningen ved å oppleve store musikkarrangementer og megastjerner, er et bevis på det. På gressrotnivå kan en slik opplevelse endre tankesett og la en person utvide fantasien ut over den virkeligheten hun lever i nå.

FOSTA er sterk fordi filmen viser publikum hva det kan innebære å rehabilitere et menneske eller et steds omdømme. Musikk som et universelt ankerfeste, som griper det limbiske systemet i hjernen vår, er et utmerket middel for å få fortellinger til å reise. Thulani blir en rollemodell for lokalsamfunnet sitt, tydeligst gjennom adepten Siphe Fassie. Svaret på spørsmålet i åpningen av denne anmeldelsen er at rehabilitering er en form for fortellingsendring som oppnås gjennom nye sjanser og meningsfulle partnerskap. Rehabilitering krever også «fosta» – å ta initiativ for å få ting til å skje.

Økonomiske følger

Selv om historien handler om å pleie talenter, kan vi ikke overse de økonomiske følgene slike kulturinitiativer har. Handlingen utspiller seg i en township som forbindes med fattigdom. Det er denne fattigdommen som driver ungdom ut i kriminalitet som overlevelsesstrategi. Fattigdom skaper også stigma som stenger mange unge ute fra muligheter. Boaden er et eksempel på det når han avviser Thulanis påstand om at han kommer fra en musikalsk familie. Jeg skulle gjerne sett at filmen hadde løftet fram kreativt entreprenørskap for å runde av. Hvordan skal disse nye talentene tjene penger på musikken sin? Og ikke minst: Hvordan beskyttes de kulturelle immaterialrettighetene?

Alt i alt gir FOSTA en et annet syn på forløsning. Thulani kan vinne tillit i lokalsamfunnet sitt, og Valentino kan igjen finne tilfredsstillelse i musikken. Nå som EDM-scenen vinner terreng på kontinentet, ser jeg fram til å se en utdannet fra Bridges for Music på neste EDM- og AfroHouse-lineup i byen min.

Denne anmeldelsen springer ut av Talent Press-programmet, et initiativ fra Talents Durban i samarbeid med Durban FilmMart Institute og FIPRESCI. Meningene i denne artikkelen er forfatterens (Michelle Abuti) og kan ikke anses som arrangørenes offisielle standpunkt.