Hver dokumentarsuksess har en synlig avslutning: en premiere, en pris, en film som finner publikummet sitt. Mindre synlig er det tidligere arbeidet med å knytte regissør og produsent til innkjøpsredaktører, festivalprogrammerere, distributører og kolleger som kan hjelpe en idé videre.

Da Institute of Documentary Film (IDF) ble stiftet i Praha i 2001, fantes det få slike veier for dokumentarfilmskapere fra Sentral- og Øst-Europa. Regionen hadde talenter, temaer og kunstnerisk ambisjon, men manglet mye av den profesjonelle infrastrukturen som kunne føre et prosjekt fra tidlig treatment til internasjonal samproduksjon, distribusjon og anerkjennelse. IDF tok sikte på å bygge den.

En rekke nyere filmer viser hva dette arbeidet er verdt. Mr. Nobody against Putin, som var med i East Doc 2025-programmet, vant Oscar for beste dokumentarlangfilm i 2026. Pianoforte, som ble presentert på East Doc Forum i 2022, vant International Emmy for kunstprogram i 2024. Fiume o morte!, som ble presentert på East Doc Market i 2024, ble kåret til europeisk dokumentarfilm ved European Film Awards 2026. Disse tre prisene er bare en brøkdel av det IDFs programmer har bidratt til. Hver film kom gjennom en ulik IDF-aktivitet og på et ulikt stadium i utviklingen. Denne bredden er poenget: IDFs styrke ligger ikke i ett enkelt flaggskipprogram, men i en infrastruktur som er bygd for å møte filmer på ulike tidspunkt og hjelpe dem videre.^{fn1» id=»fnref1″>1}

Å gjøre regionen synlig

Et bilde fra de første årene av East Silver-markedet viser problemet IDF først tok fatt i. Rader av tv-apparater og videospillere, senere erstattet av DVD-spillere, sto oppstilt på arenaer under Ji.hlava International Documentary Film Festival. Besøkende programmerere og innkjøpsredaktører kunne sette seg ned og oppdage dokumentarfilmer fra land hvis filmer knapt var synlige for dem. Markedet var vokst ut av et VHS-bibliotek, katalogisert i et regneark og delt med alle som spurte.

Etter 1989 fikk filmskapere over hele Sentral- og Øst-Europa friheter de lenge hadde vært nektet, samtidig som mye av det statlige produksjons- og distribusjonssystemet rundt dem forsvant. Vest-Europa hadde allerede pitching-forum, spesialisert opplæring, innkjøpsnettverk og etablerte veier inn i internasjonal samproduksjon. I regionen var slike ordninger knappe.

IDF ble stiftet i Praha i 2001 av Filip Remunda og Andrea Prenghyová, som gikk på FAMU sammen med Tereza Horská og Ivana Pauerová Miloševičová. Alle fire utformet og kuraterte programmet til det første pitching-forumet, som ble holdt i Ji.hlava samme år under navnet Burza námětů.^{fn2» id=»fnref2″>2} Den første utgaven markerte starten på IDFs mangeårige tilstedeværelse i Ji.hlava. Fra begynnelsen bygde forumet på veiledning fra både European Documentary Network og tsjekkiske kolleger, blant dem filmskaperen Jan Gogola Jr., som deltok som representant for Česká televize.

I European Documentary Network var direktør Tue Steen Müller blant de første som støttet teamet, sammen med Paul Pauwels og Stefano Tealdi. Mikael Opstrup og Marijke Rawie bidro også og brakte med seg en etablert modell og et internasjonalt perspektiv. Leena Pasanen og Wim Van Rompaey var blant de første innkjøpsredaktørene som deltok og utvidet forumets forbindelser med bransjen for øvrig, mens Müller senere underviste ved Ex Oriente Film i mange år. Under Prenghyovás ledelse vokste det første treffet til et varig støttesystem for prosjekter under utvikling, som styrket filmskapernes selvtillit og bygde internasjonale relasjoner. Hun gikk til dok.incubator i 2012. Horská, Remunda og Pauerová Miloševičová er fortsatt involvert og sitter nå i IDFs styre.

En av de første filmene som satte denne begynnende infrastrukturen på prøve, var Czech Dream (2004), regissert av IDF-medstifter Filip Remunda og Vít Klusák. Det oppdiktede varehuset utløste en nasjonal kontrovers og ble en internasjonal festivalsuksess; at filmen kom med i East Silver 2004-samlingen, viste at dokumentarfilmer fra regionen kunne nå ut. Den største oppgaven var å sikre at dette ikke ble en isolert tsjekkisk suksess, men en del av en infrastruktur som sto åpen for filmskapere i hele regionen.^{fn3» id=»fnref3″>3}

Dette regionale engasjementet er særlig tydelig i IDFs mangeårige forhold til ukrainske og uavhengige russiske dokumentarmiljøer, bygd opp lenge før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Roman Bondarchuks Ukrainian Sheriffs (2015) hadde premiere på IDFA og ble den første dokumentarfilmen Ukraina sendte inn til Oscar for beste utenlandske film. Filmskaperne Alisa Kovalenko og Alina Gorlova og produsent Daria Bassel arbeidet også med IDF gjennom programmene, ved siden av et langvarig samarbeid med Docudays UA. Uavhengig russisk filmarbeid kom inn gjennom det samme nettverket, mye av det fra Marina Razbezjkinas skole, blant annet Askold Kurovs filmer om fengslingen av den ukrainske regissøren Oleg Sentsov. Aleksandr Rastorgujev, som var en del av denne kretsen, ble myrdet i Den sentralafrikanske republikk i juli 2018 mens han gransket Wagner-gruppen. I dag arbeider mange av disse russiske filmskaperne i eksil, utenfor støtteordninger som er bygd opp rundt medlemsland.

IDFs styrke ligger ikke i ett enkelt flaggskipprogram, men i en infrastruktur som er bygd for å møte filmer på ulike tidspunkt og hjelpe dem videre.

Arbeidet før pitchen

Det første forumet avslørte et annet manglende ledd. Sterke idéer kom ofte før de var klare til å møte internasjonale partnere. IDF svarte i 2003 med Ex Oriente Film, et langsiktig utviklingsprogram for kreative dokumentarprosjekter fra regionen.

Regissører og produsenter kommer med mens filmene deres fortsatt er sårbare og formbare. Gjennom flere samlinger prøver de ut historien, det visuelle språket, produksjonsplanen og veien ut til publikum sammen med veiledere og kolleger, blant dem Ivana Pauerová Miloševičová, som var programleder for East European Forum og Ex Oriente Film-workshopen fra 2003 til 2011, og som nå er dokumentarsjef i Česká televize og styremedlem i IDF. Mer enn 200 prosjekter har gått gjennom Ex Oriente Film.

I 2008 advarte enkelte tsjekkiske filmskapere om at profesjonell opplæring kunne støpe prosjekter etter markedets forventninger. Prenghyová hevdet at kunnskap om bransjens ‘spilleregler’ tvert imot kunne gi filmskaperne større frihet.^{fn4» id=»fnref4″>4} I et intervju med Modern Times Review i 2025 understreket Ex Oriente Films tidligere leder Anna Kaslová og veileder Diana El Jeiroudi usikkerheten ved å arbeide med prosjekter i deres aller tidligste fase, og behovet for å sette filmskaperne, ikke markedsklare pakker, i sentrum av prosessen.^{fn5» id=»fnref5″>5}

Deltakerne beskriver resultatet i personlige og praktiske ord. Førstegangsregissør Maris Salumets sier at veiledningen hjalp henne å «stole på instinktene mine og finne stemmen min». Den styrket også prosjektet hennes internasjonalt og bidro til en samproduksjon mellom tre land. Denne kombinasjonen av forfatterskap og profesjonell levedyktighet er selve kjernen i utvikling.^{fn6» id=»fnref6″>6}

Filmene som fulgte, viser programmets lengre rekkevidde. Rabbit à la Berlin deltok i Ex Oriente Film og East European Forum i 2005 og ble i 2010 nominert til Oscar for beste dokumentarkortfilm. Blind Loves, som ble utviklet gjennom Ex Oriente Film i 2006 og senere presentert gjennom IDFs marked og festivalaktiviteter, hadde premiere i Directors’ Fortnight i Cannes i 2008 og vant CICAE Art Cinema Award. Motherland gikk gjennom Ex Oriente Film i 2019 og East Doc Forum i 2020, før den vant hovedprisen DOX:AWARD på CPH:DOX i 2023.^{fn7» id=»fnref7″>7}

«Verktøyene vil fortsette å endre seg, men en dokumentarfilm våkner først til liv når noen setter seg ned for å se den. Vår oppgave er å fortsette å bygge de veiene som gjør dette møtet mulig.»

Støtte gjennom hele filmens liv

Hver IDF-aktivitet vokste ut av en hindring den forrige avdekket. Ex Oriente Film hjalp prosjekter å modnes; East European Forum satte dem fram for mulige partnere; East Silver gjorde ferdige filmer søkbare. Den reisende festivaltjenesten, lenge kjent som East Silver Caravan og omdøpt til East Doc Caravan i 2026, arbeider med utvalgte titler om festivalstrategi, tidspunkt for premiere og direkte kontakt med programmerere. I 2025 støttet Caravan 90 visninger på 79 festivaler.^{fn8» id=»fnref8″>8}

East Doc Platform samlet disse funksjonene i Praha i 2012, i samarbeid med One World International Human Rights Film Festival. East Doc Forum retter seg mot prosjekter som søker samproduksjon og finansiering; East Doc Market arrangerer skreddersydde møter for prosjekter som er nærmere ferdigstilling; og Czech Docs: Coming Soon presenterer kommende tsjekkiske dokumentarfilmer. Regnet fra det første pitching-forumet, som ble holdt under navnet Burza námětů i 2001, har East European Forum og etterfølgeren tatt imot mer enn 800 filmskapere og produsenter fra regionen og mer enn 300 internasjonale beslutningstakere. IDF opplyser at mer enn 350 dokumentarfilmer er blitt ferdigstilt med støtte fra forumet.

Verdien av et pitching-forum er lettere å se over år enn over en helg. I mars 2020, under det nittende East Doc Forum, ble et montenegrinsk-serbisk prosjekt kalt The Last Nomad pitchet i Praha, i en utgave som ble lagt om midt i uken da covid stengte Europa. Det vant ingen pris der. Seks år senere, under tittelen To Hold a Mountain, vant filmen til Biljana Tutorov og Petar Glomazić juryens hovedpris i World Cinema Documentary på Sundance 2026. Mellom disse to datoene lå en Eurimages Co-Production Development Award på CPH:FORUM, støtte fra IDA Enterprise Documentary Fund, Chicken & Egg og Catapult, en Rough Cut-sesjon på CPH:DOX og en samproduksjon mellom fem land. IDF var det første stoppestedet på denne veien, ikke hele reisen. Forumets oppgave er å stille et prosjekt foran dem som finansierer de neste seks årene, og pitcher som ikke fører fram, er en del av hvordan dette fungerer.

Den samme lange kurven finnes andre steder, og ikke bare gjennom utvikling. Joanna fikk en av sine første priser, Silver Eye Award, før Oscar-nominasjonen i 2015; Communion kom gjennom East Silver Market og vant Silver Eye i 2016, og ble et år senere kåret til europeisk dokumentarfilm ved European Film Awards. Nylig var Better Go Mad in the Wild med på East Doc Forum i 2021 og vant Crystal Globe i Karlovy Vary i 2025; If Pigeons Turned to Gold ble presentert på Czech Docs: Coming Soon i 2024 og fikk Berlinale Documentary Award i 2026.^{fn9» id=»fnref9″>9}

Filmer kommer sjelden videre på finansiering og opplæring alene. De trenger også et profesjonelt nettverk: kolleger som utfordrer arbeidet, partnere som åpner dører og relasjoner som varer lenger enn én workshop eller pitch. IDFs rolle er derfor ikke bare å støtte enkeltprosjekter, men å hjelpe filmskapere inn i et bredere dokumentarmiljø. Den ukrainske produsenten Oleksandra Kravchenkos erfaring gjør denne rollen konkret. Hun var med i Ex Oriente Film i 2020 og 2022, og sier at IDF hjalp henne å «bli medlem av det europeiske dokumentarfaglige miljøet».^{fn10» id=»fnref10″>10}

IDF vendte seg mot publikum i 2015, da KineDok ble lansert. En dokumentarfilm kunne fullføre utviklingen, finne medprodusenter og turnere på festivaler, men likevel ha vanskelig for å bli sett utenfor denne kretsen. KineDok bringer filmer til gallerier, bibliotek, kafeer, museer, båter og improviserte lokaler, vanligvis med visninger sammen med filmskapere, lokale gjester eller samtaler.^{fn11» id=»fnref11″>11}

Filip Remunda, som tok initiativ til prosjektet, beskrev prinsippet i 2024: «En visning i en låve på landsbygda er et unikt format, som kombinerer filmvisning med en fellesskapsopplevelse.»^{fn12» id=»fnref12″>12}

I 2025 var KineDok i drift i fem land gjennom 198 visningssteder og viste 753 visninger for 18 673 besøkende. Denne skalaen hviler på lokale verter og på samtaler som fortsetter etter at filmen er slutt. Den lukker også en sirkel som ble åpnet av tv-apparatene i Ji.hlava: etter å ha gjort regionens filmer synlige for internasjonale portvoktere hjelper IDF nå til med å holde dokumentarkulturen offentlig, i en tid da vanlige kinoer og tv gir den stadig færre plasser.^{fn13» id=»fnref13″>13}

Å bygge de neste veiene

Systemet rundt dokumentarfilmen er i endring igjen. Finansieringen er mindre forutsigbar, og innkjøpsredaktøren med dokumentarsendeflate og budsjett er ikke lenger et pålitelig tyngdepunkt. Prosjektene er avhengige av mer oppstykkede kombinasjoner av offentlig støtte, samproduksjon og bransjestøtte, mens markedene og opplæringsprogrammene som knytter dem sammen, selv er sårbare.

Produksjon, distribusjon og visning er også i endring. Generativ KI kommer inn i research, oversettelse, produksjon og postproduksjon og bringer med seg spørsmål om samtykke, opphavsrett, bevis og syntetiske bilder. Kortformat og nettvisning endrer hva som når publikum og hvordan de finner det, mens VOD og immersive formater står side om side med kinoer, festivaler og lokale visninger. Pandemien gjorde nettbaserte bransjemøter til noe vanlig. Politisk press på medier, sivilsamfunn og kulturinstitusjoner i deler av regionen har gjort rommene for uavhengig dokumentarfilm mindre trygge. Veien via kringkaster til festivalpremiere og tv-publikum finnes fortsatt, men den er verken den eneste eller en pålitelig vei.^{fn14» id=»fnref14″>14}

IDF svarer med å utforme programmene på nytt ut fra hvor prosjekter og publikum befinner seg i dag. Docs Beyond: Audience, Impact & AI, opprettet i 2026 for prosjekter i produksjon eller postproduksjon, plasserer generativ KI innenfor den bredere praksisen med publikumsdesign, formidling og impact-produksjon. Dermed holdes spørsmål om samtykke, opphavsrett, bevis og syntetiske bilder inne i den kreative samtalen.^{fn15» id=»fnref15″>15} Publikumsstrategen Dimitra Kouzi, som arbeidet med deltakerne i Ex Oriente Film på East Doc Platform 2026, mener at denne tenkningen hører hjemme helt i starten av en films liv: «når vi tenker på publikum tidlig, begrenser vi ikke filmen».^{fn16» id=»fnref16″>16}

IDF utvider også bredden i prosjektene og filmskaperne det støtter. Ex Oriente Film la i 2023 til en egen linje for dokumentarserier, Ex Oriente Series.^{fn17» id=»fnref17″>17} Short Pitch Program gir unge filmskapere som lager dokumentarkortfilmer opplæring i pitching, enkeltmøter og direkte kontakt med beslutningstakere, og tar dermed tak i både mangelen på utviklingsveier for kortfilm i Sentral- og Øst-Europa og kortfilmens økende betydning på nett. Deltaker Danilo Stanimirović sier at støtten ga ham selvtillit til å begynne å filme sin første profesjonelle dokumentarkortfilm.^{fn18» id=»fnref18″>18}

KineDok utvider tilgangen uten å gi slipp på den kollektive opplevelsen. De lokale visningene og samtalene står nå ved siden av et VOD-utvalg og immersive verk, blant annet en samling på tre VR-titler. En låve, en skjerm hjemme og et VR-briller krever hver sitt av et publikum, men alle kan åpne en vei til en film.^{fn19» id=»fnref19″>19}

Som IDF-medstifter Filip Remunda sier det: «Verktøyene vil fortsette å endre seg, men en dokumentarfilm våkner først til liv når noen setter seg ned for å se den. Vår oppgave er å fortsette å bygge de veiene som gjør dette møtet mulig.» Fra radene av tv-apparater i Ji.hlava til visninger i låver og på bibliotekenes bakrom, og nå til VOD og VR-briller har midlene endret seg, men formålet er det samme. Etter tjuefem år er det fortsatt IDFs oppgave: å sørge for at den neste dokumentarfilmen fra regionen kan finne menneskene den ble laget for.

Noter

1. Prisoversikter: Academy of Motion Picture Arts and Sciences, «The 98th Academy Awards» (oscars.org); International Emmy Awards, «2024 Arts Programming Winner: Pianoforte» (iemmys.tv); European Film Academy, «Winners 2026» (europeanfilmacademy.org). IDFs programdeltakelse: aktivitetshistorikk levert av IDF og DOKweb-arkivet. fnref1«>↩
2. is.muni.cz/el/phil/podzim2019/FAVBKa20/um/prezentace/DCK_DF_KOMBI_2.pdf fnref2«>↩
3. Institute of Documentary Film, interne dokumenter og aktivitetshistorikk fra 25-årsjubileet, levert til denne artikkelen; offentlig programarkiv på dokweb.net. fnref3«>↩
4. International Documentary Association, rapport om den østeuropeiske dokumentarsektoren og IDF, 2008; sitat og kontekst gjengitt i IDFs kilde-dokument. fnref4«>↩
5. Steve Rickinson, «East of convention: Ex Oriente Film’s human-centred method», Modern Times Review, 17. september 2025: moderntimes.review/ex-oriente-film-2025-interview. fnref5«>↩
6. Institute of Documentary Film, reaksjoner fra deltakere i Ex Oriente Film: dokweb.net/activities/ex-oriente-film/2025/reactions. fnref6«>↩
7. Institute of Documentary Film, aktivitetshistorikk for Ex Oriente Film: dokweb.net/activities/ex-oriente-film/2025/about. Prisoversikter: Academy Awards, Cannes Directors’ Fortnight/CICAE og CPH:DOXs offisielle arkiver. fnref7«>↩
8. Institute of Documentary Film, Final Report 2025; programinformasjon om East Doc Caravan: dokweb.net/activities/east-doc/2026/east-doc-caravan. fnref8«>↩
9. IDF/DOKwebs aktivitets- og prishistorikk for To Hold a Mountain, Joanna, Communion, Better Go Mad in the Wild og If Pigeons Turned to Gold; offisielle prisoversikter fra Sundance (2026), Academy Awards (2015), European Film Awards (2017), Berlinale (2026) og Karlovy Vary (2025). fnref9«>↩
10. Institute of Documentary Film, reaksjoner fra deltakere i Ex Oriente Film: dokweb.net/activities/ex-oriente-film/2025/reactions; deltakelsesår slik de er registrert i IDFs samlede tilbakemeldinger fra deltakere. fnref10«>↩
11. KineDok, prosjekthistorikk og jubileumsmateriale: kinedok.net; typer visningssteder oppgitt i KineDoks håndbok for visningsarrangører: kinedok.net/cs/chapters. fnref11«>↩
12. Filip Remunda, intervju for KineDok, 14. oktober 2024; tsjekkisk original levert av IDF og oversatt for denne artikkelen. fnref12«>↩
13. Institute of Documentary Film, Final Report 2025: KineDok var i drift i fem land gjennom 198 visningssteder og viste 753 visninger for 18 673 besøkende. fnref13«>↩
14. Sektorkontekst: Institute of Documentary Film, intern redaksjonell kilde levert til denne artikkelen; European Commission, Creative Europe MEDIA Programme, digital-strategy.ec.europa.eu/en/policies/creative-europe-media; Sunny Side of the Doc, «No edition in 2026», sunnysideofthedoc.com/news/no-edition-in-2026; European Commission, 2025 Rule of Law Report, commission.europa.eu — 2025 Rule of Law Report. fnref14«>↩
15. Institute of Documentary Film, «Docs Beyond: Audience, Impact & AI»: dokweb.net/activities/docs-beyond/2026/about. fnref15«>↩
16. Dimitra Kouzi, offentlig innlegg om East Doc Platform 2026 og Ex Oriente Film-workshopen: instagram.com/p/DWRAMFhjPaY. fnref16«>↩
17. Institute of Documentary Film, programinformasjon om Ex Oriente Film: dokweb.net/activities/ex-oriente-film; «Ex Oriente Series 2025 returns to Sunny Side of the Doc for its first session»: dokweb.net — Ex Oriente Series 2025. fnref17«>↩
18. Institute of Documentary Film, «Short Pitch Program»: dokweb.net/activities/east-doc/2026/short-pitch-program0; tilbakemelding fra deltaker Danilo Stanimirović, levert til denne artikkelen; Julian Wyllie, «Why independent documentary filmmakers want new and improved funding models», Current, 5. august 2021: current.org — funding models. fnref18«>↩
19. KineDok, «#KinoKdekoli – nově i ve virtuální realitě»: kinedok.net — #KinoKdekoli; gjeldende VR-samling, kinedok.net/cs/selection/vr-filmy; VOD-katalog, kinedok.net/cs/vod. fnref19«>↩