Slovakias One World International Documentary Film Festival åpner i Bratislava 20. oktober med Sára Prokopovás Retuning, som følger omdanningen av allmennkringkasteren RTVS til STVR. Årets tema, BONDS, samler filmer om hvordan makt former mennesker og samfunn, side om side med filmer om solidaritet og fellesskapets styrke. Festivalen kommer etter et tungt år for den slovakiske kultursektoren. I fjor avslo rådet i Audiovisual Fund festivalens søknad, stikk i strid med rådet fra fondets egen ekspertkommisjon, og utgaven i 2025 ble gjennomført med et langt mindre budsjett.

I denne samtalen forteller festivaldirektør Eva Križková hvordan utgaven i 2026 fikk finansieringen på plass, og hva hun mener om menneskerettighetenes språk i et land der grunnloven 26. september 2025 ble endret slik at den slår fast at Slovakia beholder suverenitet i spørsmål om nasjonal identitet.

«Erklæringer som denne er Fico-regjeringens måte å fri til nasjonalistiske velgere på»

I fjor avslo rådet i Audiovisual Fund søknaden deres, stikk i strid med rådet fra fondets egen ekspertkommisjon, og dere gjennomførte festivalen i 2025 med et langt mindre budsjett. Støttet fondet utgaven i 2026 i det hele tatt? I oktober i fjor sa du til Modern Times Review: «Slik crowdfunding kan trolig fungere én gang.» Hva har båret utgaven i 2026 i stedet?

I år ga Audiovisual Fund oss en liten sum. I tillegg fikk vi tilskudd fra Den europeiske union til å utforske avkolonisering av kulturelle fortellinger, med vekt på Sentral- og Øst-Europa. Bratislava by økte også støtten til oss. Så denne gangen drev vi ikke crowdfunding. Den finansieringsformen overlot vi til dem som nylig er blitt rammet av nedbyggingen av den slovakiske kultursektoren, og som ennå ikke har rukket å bygge opp verktøy for motstandskraft.

I festivalens omtale av BONDS spør dere: «Hva har ukrainske kvinner som overlevde krigsvold til felles med palestinske kvinner som vil få barn med ektemennene sine i fengsel?» Svaret er ett enkelt ord: bånd. Temaet må romme svært ulike historier. Var det en levende debatt i utvalgsgruppen om temaet, og hva endret den?

Til å begynne med hadde vi to rettesnorer. Vi visste at vi ville gi publikum et trygt rom der de kunne oppleve en stemning av gjensidig støtte og forståelse. Vi mener det er svært viktig at kulturarrangementer også fyller den rollen, slik den sosiale og politiske situasjonen er nå. Så fikk vi økonomisk støtte fra EU til å ta opp avkolonisering av kulturelle fortellinger, og da falt alt på plass. Vi bestemte oss for å velge filmer fra både slovakisk og internasjonal dokumentarproduksjon av høy kvalitet – filmer som skildrer hvordan makt påvirker mennesker, samfunn og relasjoner, og filmer som gjenspeiler solidaritet, gjensidig støtte og fellesskapets styrke. I noen filmer overlapper de to sidene ved temaet til og med. Det stemmer at vi hadde en ganske intens intern diskusjon i teamet mens vi ble enige om temaet «BONDS». «Film Wellness» eller «Wilderness» var for eksempel oppe til vurdering, men begge disse temaene hang sammen med diskurser vi ikke ønsket å åpne, og som vi ikke ville gli inn i i kommunikasjonen vår.

People in Peril Slovakia arrangerer festivalen, og i fjor kunngjorde dere en afterparty med veldedig tatovering for å samle inn penger til organisasjonens humanitære hjelp i Gaza, samme uke som programmet viste filmer om Gaza. Hvordan påvirker festivalen og People in Needs humanitære arbeid hverandre?

One World-festivalen og den humanitære organisasjonen People In Peril, som står bak den, deler felles verdier og et felles syn på menneskerettigheter. Mens organisasjonens øvrige prosjekter er mer konservative i kommunikasjonen og prioriterer praktisk nødhjelp, er One World et kunstprosjekt og kan derfor tillate seg å være dristigere i refleksjonen over globale og politiske spørsmål, og å vise dristige, originale perspektiver som styrker den offentlige bevisstheten.

Sára Prokopovás Retuning åpner festivalen 20. oktober og dokumenterer omdanningen av allmennkringkasteren RTVS til STVR. Du sier at filmen står for BONDS på flere nivåer. Hvorfor ble den åpningsfilm?

Som den viktigste dokumentarfilmbegivenheten i Slovakia er det ekstremt viktig for oss å støtte ung, lokal dokumentarfilm. Vi har flere strategier for det, fra hovedkonkurransen til visninger av studentfilmer og premierer på nye slovakiske filmer. Det er en stor glede for oss når vi, én gang hvert par–tre år, er så heldige å åpne festivalen med premieren på en ny slovakisk film. Dessuten speiler Retuning årets BOND/SHACKLES-tema om avkolonisering, ettersom filmen utforsker hvordan undertrykkende politiske krefter legger lenker på offentlige medier, og forsøkene på å manipulere kulturelt innhold og fortellinger for politisk vinning.

Det viser seg at lovens bokstav ikke er nok til å bygge et samfunn av høy kvalitet, der de sårbare ikke lider.

Konkurranseprogrammet deres heter Slovakia and Czechia for Human Rights, men når dere presenterer årets tema, snakker dere om frihet og om «tillit, solidaritet og gjensidig omsorg». Hva tenker du om rettighetenes språk i dag, og hva tilfører omsorgens språk?

Det viser seg at lovens bokstav ikke er nok til å bygge et samfunn av høy kvalitet, der de sårbare ikke lider. Vi må supplere arbeidet for å sikre respekt for menneskerettighetene med gjensidig empati og spontan, umiddelbar omsorg – ikke bare for menneskene rundt oss, men også for oss selv. Og vi må bringe kunsten til folk, for den har kraft til å berike både sinn og sjel.

Utgaven i 2026 fremhever én ukrainsk og én palestinsk film. I mange land diskuterer man om europeiske institusjoner bruker rettighetenes språk likt overfor Ukraina og Gaza. Hvordan møter festivalen dette spørsmålet når den samler begge fortellingene i ett program?

Som jeg nevnte tidligere, er det helt avgjørende for oss å gi en stemme til de sårbare, de undertrykte og dem som ikke blir hørt. Dette prinsippet anvender vi likt på begge konfliktene.

Den slovakiske grunnloven ble endret 26. september 2025 slik at den slår fast at Slovakia beholder suverenitet i spørsmål om nasjonal identitet, inkludert kulturelle og etiske spørsmål. Da Robert Fico la fram utkastet, het det at internasjonale avtaler ikke skulle gå foran grunnloven i slike saker. Menneskerettighetskonvensjoner er internasjonale avtaler. Hva betyr dette for hva menneskerettigheter betyr i Slovakia i dag?

Slovakia går gjennom en vanskelig tid. Slik jeg ser det, er erklæringer som denne Fico-regjeringens måte å fri til nasjonalistiske velgere på, og de forgifter atmosfæren det slovakiske sivilsamfunnet arbeider i. Jeg synes det er skammelig. Men det endrer ikke den grunnleggende virkeligheten: Slovakia er fortsatt medlemsstat i EU og bundet av unionens lovverk. Menneskerettigheter blir ikke valgfrie fordi en politiker erklærer dem for et spørsmål om nasjonal identitet. Det som endrer seg, er klimaet. De som får rettighetene sine trukket i tvil, merker det først. Derfor er det viktig at kulturelle rom fortsetter å fortelle historiene deres.

I fjor sa du at situasjonen i Slovakia «ikke lover godt for i hvert fall de neste to årene, fram til parlamentsvalget». Hvis det politiske klimaet ble mildere, hva håper du festivalen kan bli?

Jeg vil tilbake til festivalens opprinnelige oppdrag og strategi: å bli en stor internasjonal dokumentarbegivenhet som kan måle seg med Ji.hlava IDFF, CPH:DOX eller DOK Leipzig. Og selvfølgelig å holde fast ved vårt særegne fokus på menneskerettigheter og tilgjengelighet for utsatte grupper, som allerede gjør oss til pionerer blant filmfestivaler internasjonalt.