<em>Baltic: The Future of Europe</em>

EUROPA: Oliver Moodys nye bok argumenterer ambisiøst for at Østersjø-regionen kan være en idékilde for hele Europa.
Title: Baltic: The Future of Europe
Author: Oliver Moody
Publisher: John Murray Press
Country: UK
995 ord

Det finnes overraskende få bøker om Østersjøregionen, både som historiske framstillinger og som kulturportretter. Flere nasjoner grenser til Østersjøen, men regionen ble lenge, kanskje med urette, sett på som Europas periferi. De epokegjørende hendelsene fant sted et annet sted, og de store beslutningene ble tatt andre steder. Oliver Moodys bok Baltic: The Future of Europe vil rette på dette, og er ambisiøs allerede i tittelen. Moody er Berlin-korrespondent for den britiske avisen The Times, men som han selv skriver: «Jeg hadde brukt tre år på å dekke Tyskland for The Times og hadde ikke tenkt stort på Østersjøen».

Boken forsøker på én gang å gi allmennheten et sammensatt bilde av Østersjøen som historisk og geostrategisk rom og å fremme en «baltisk modell» som andre europeiske land kan følge. Selv om boken først og fremst handler om land som Finland, Tyskland, Polen og de tre baltiske statene, henger Russland som et spøkelse over hele framstillingen, som en stadig truende tilstedeværelse.

\"Oliver

En krig som går utover Ukraina

Dette er tydelig allerede i bokens innledning. Tryggheten og tidløsheten på urgamle steder som Fårö og Gotland er en illusjon, skriver forfatteren, og han gjør poenget umulig å overse: «Fårö og Gotland er fanget i en krig som strekker seg rundt hele kloden, fra California til Kamtsjatka, med Østersjøen som geografisk og geopolitisk midtpunkt». Krigen kan i øyeblikket ligne en konfrontasjon mellom Russland og Ukraina, men «mange av oss er fortsatt uvitende om hvor alvorlig situasjonen er», advarer forfatteren. I motsetning til andre vestlige skribenter ser Moody at Ukraina-krigen ikke bare står mellom Russland og Ukraina, men er en stedfortrederkrig, en «generasjonskamp mellom Russland og Vesten», «på nesten alle tenkelige nivåer under direkte militær konfrontasjon». Sammen med Ukraina er Østersjøregionen ett av de to dreiepunktene i denne kampen.

Historien forfatteren vil fortelle, handler «om den eldgamle kampen med Russland om herredømmet over Østersjøen som nå vender tilbake, om hvordan Vesten kan vinne den, og om hvordan utfallet blir avgjørende for Europas og det videre Vestens framtid». For ordens skyld legger Moody til: «Kampen har pågått i mer enn 800 år». Russland er kanskje ikke den letteste naboen, og små land har god grunn til å være nervøse.

Kampen har pågått i mer enn 800 år.

Bånd eldre enn krigen

Forfatteren peker imidlertid på at «landene rundt [the Baltic Sea], med unntak av Russland, også er tettere forbundet enn nesten noen annen region på kloden», at «regionen på organisatorisk nivå er den mest omfattende nettverksbygde i verden», «fra jazz til høypolitikk». De gamle båndene går tilbake til bronsealderen, som i Nord-Europa tok slutt omkring 500 f.Kr. I dag er det imidlertid Putin og Russlands krig i Ukraina som i størst grad forener Østersjøregionen. Russerne ville avfeid alle disse bekymringene som typiske symptomer på paranoid russofobi, men Russland har vist at landet ikke viker tilbake for å føre krig. En viss forsiktighet er derfor helt klart berettiget, selv om Russland til helt nylig har vist lite interesse for å konfrontere NATO direkte.

Noen har kalt de baltiske statene «det farligste stedet i verden», men Moody avviser denne vurderingen og framhever landene rundt Østersjøen som en modell for selvsikker selvberging og motstandskraft i møte med motgang: «For et Europa som ofte virker sliten og bevisst på sin egen relative nedgang, plaget av lav vekst og identitetskriser, er Østersjøen også en kilde til ideer og optimisme». Var det Nietzsche som foreslo å bygge byer rundt Vesuv, i en variant av «det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere»? «Mest av alt er jeg interessert i hva landene rundt Østersjøen kan lære resten av Vesten om å mønstre kollektiv viljestyrke og holde samfunn sammen i møte med fare og usikkerhet», skriver Moody. Kanskje kan en stor fare virke som et sterkt motgift mot selvtilfredshet og gi folk mot og selvtillit, men selvtillit og motstandskraft alene holder ikke vulkanen rolig for alltid. Den som bor ved siden av en vulkan, må også forstå hvordan vulkaner fungerer, hvis hun vil overleve.

Den som bor ved siden av en vulkan, må også forstå hvordan vulkaner fungerer, hvis hun vil overleve.

Det utenforstående sjelden får vite

Heldigvis handler ikke denne boken bare om stedfortrederkrigen mellom Russland og Vesten, eller om et nært forestående russisk angrep på et NATO-land, der man forsøker å gjette seg til den truende naboens alltid ondsinnede hensikter i øst. Det mangler ikke på bøker av den typen, så enda et forsøk på å lese Putins tanker ville ikke ha gitt noe nytt. Baltic viser i stedet inngående kjennskap til virkeligheten i land som Estland, Latvia og Litauen, som det generelt er så lite kjent om. Vi får for eksempel vite at Estland siden selvstendigheten i 1991 har økt BNP med mer enn 2500 prosent. Men vi leser også om det latviske nasjonaleposet Lāčplēsis, Bjørnedreperen, utgitt i 1888, under den latviske nasjonale oppvåkningen. På den tiden gjaldt det som et av kjennetegnene på ekte historiske nasjoner å ha et nasjonalepos. Finnene og estene hadde allerede sitt eget, så hvorfor skulle ikke latvierne ha ett også?

Og hvor mye vet den jevne engelskmann eller franskmann om Finland, eller for den saks skyld Danmark, utover de vanlige stereotypiene og moteordene sisu og hygge? Baltic er ingen perfekt bok, men den er absolutt svært opplysende og gledelig fascinerende. Det gjelder selv om bildet den tegner av Russland, er ekstremt dystert: «Håpløshetens imperium», skriver Moody og låner et uttrykk fra den eksilrussiske forfatteren Viktor Erofejev, som i likhet med Moody bor i Berlin, og som Moody har intervjuet til boken. Av og til, når man blar gjennom sidene i Baltic, kan det se ut som om åpen krig mellom Russland og Vesten rett og slett er uunngåelig. Til slutt kan likevel denne boken slippe inn litt sollys som smelter den ofte tåkete Østersjø-himmelen, og hjelpe andre europeere til å se regionen som et levende og pulserende område – ikke et fastfrosset rom som for alltid er fanget i is og mørke, men en av de mest dynamiske delene av dagens Europa.

Other book reviews:

Skroll til toppen