Når KFF Industry 2026 samler filmskapere, produsenter og beslutningstakere i Kraków fra 1. til 6. juni, har arrangementet to tiår bak seg og et dokumentarfilmmiljø i endring foran seg. Industriprogrammet holdes under den 66. Krakow Film Festival og er i år et møtepunkt for prosjekter, finansiering og festivalspredning – men også et rom der polske, ukrainske og internasjonale dokumentarmiljøer forhandler om hva synlighet, tilgang og langsiktig støtte betyr i praksis.

Få står tettere på dette skjæringspunktet enn Katarzyna Wilk, som arbeider med KFF Sales, Polish Docs, Polish Docs PRO og KFF Industry. I samtalen vår beskriver hun en bevegelse som pågår hele året: å ta polske filmer ut i den internasjonale festivalkretsen og å hente dokumentarbransjen fra hele verden tilbake til Kraków.

Du jobber med KFF Sales, Polish Docs, Polish Docs PRO og KFF Industry. Hvordan henger disse rollene sammen i praksis i forbindelse med Krakow Film Festival 2026?

Det er et veldig interessant spørsmål! Det kan se ut som mange ulike roller, men i virkeligheten utfyller alle disse oppgavene hverandre perfekt. I Polish Docs Pro har jeg ansvar for å profilere den polske dokumentarbransjen internasjonalt og sørge for at den er til stede på de viktigste arrangementene for filmfolk, mens jeg i KFF Sales har oversikt over festivalkretsen for polske dokumentarfilmer. Det gjør jeg hele året. Og i mai snur det: Da kommer dokumentarbransjen fra hele verden til KFF Industry for å se polske prosjekter på pitchingsesjonene Docs to Start og Docs to Go og for å møte polske filmskapere. Når jeg reiser rundt med prosjekter og filmer, får jeg anledning til å møte sentrale beslutningstakere og invitere dem til arrangementet vårt i Kraków.

Etter at KFF Industry markerte sin tjuende utgave i 2025: Hva må Krakow være i 2026 som det ikke trengte å være for ti eller tjue år siden?

Først og fremst har vi vokst betydelig. Vi startet beskjedent, med et videobibliotek for en håndfull internasjonale gjester som kom for å lete etter nye polske filmer. Etter noen år vokste programmet naturlig og kom til å omfatte flere pitchingsesjoner, workshops, konsultasjoner og presentasjoner. Men vi fokuserer ikke bare på den polske bransjen. I over ti år har vi sammen med partneren vår DOC LAB POLAND arrangert det store internasjonale samproduksjonsmarkedet CEDOC. Hvert år får over tretti utvalgte prosjekter fra hele verden mulighet til å finne samarbeidspartnere. Det åpne programmet vårt har også vokst mye, og hvert år kommer det til et nytt element. Vi prøver å følge nøye med på utviklingen i det globale markedet og å gjøre programmet mer attraktivt for hvert år, slik at det møter behovene til både den polske og den internasjonale bransjen.

Internasjonalisering blir ofte framstilt som et ukritisk gode, men den kan også presse filmskapere til å oversette lokale virkeligheter til former som er lettere å lese for vesteuropeiske beslutningstakere. Hvordan hjelper dere filmskapere inn på det internasjonale markedet uten at arbeidet mister sin egenart?

Det stemmer at det finnes en tydelig tendens blant filmskapere til å tilpasse seg bestemte former, særlig hvis de er opptatt av å sikre utenlandsk finansiering. Men vi må huske at seeren alltid står øverst i denne pyramiden, og det er seeren som avgjør om noe faller i smak eller ikke. Derfor kan historier som er for lokale, eller for dypt forankret i et lands regionale kultur eller historie, bli uforståelige for et bredere publikum. Jeg er alltid glad for at polske filmskapere vil fortelle lokale historier, men hver slik historie må ha en universell dimensjon – det er uunngåelig. Dessuten utmerker polske filmer seg med høy produksjonskvalitet – de har strålende fotografering og særpreget klipp.

Heldigvis vinner dokumentarfilmer nå toppriser på store festivaler – utmerkelser som tidligere stort sett var forbeholdt langfilmer – så det er håp om at publikums holdning gradvis vil endre seg.

Polske dokumentarfilmer er svært synlige på festivalene, men synligheten gir ikke automatisk distribusjon, finansiering eller tilgang til publikum. Hvor ser du det største gapet mellom anerkjennelse og reell spredning i 2026?

Det stemmer at vi ikke kan klage når det gjelder filmfestivaler. Men distribusjonssystemet for kino og fjernsyn er fortsatt mangelfullt. Det finnes heller ikke mange polske filmer på strømmetjenestene. Dette er selvsagt i ferd med å endre seg, men sakte, og et festivalpublikum er en annen type seere enn det vanlige kino- eller tv-publikummet. På strømmetjenestene leter vi dessuten etter en annen type dokumentar. Den egentlige utfordringen er å forene behovene til disse ulike publikumsgruppene, og det lages svært få filmer av dette slaget. Jeg tror ikke det handler om penger. I hvert fall ikke i særlig grad, for pengene til bredere distribusjon ville nok latt seg finne. Snarere handler det om den seiglivede forestillingen om at dokumentarfilm er en annen type kino, at den er mer alvorlig og krevende. Heldigvis vinner dokumentarfilmer nå toppriser på store festivaler – utmerkelser som tidligere stort sett var forbeholdt langfilmer – så det er håp om at publikums holdning gradvis vil endre seg.

KFF Sales er direkte involvert i festivaldistribusjonen og den internasjonale markedsføringen av polske dokumentarfilmer. Hvordan har dette arbeidet endret seg i dagens klima, nå som festivaler, kringkastere, plattformer og salgsagenter vurderer på nytt hva de kan støtte?

For å være ærlig har jeg ikke merket så stor forskjell, særlig når det gjelder festivalkretsen. Har du en god film, er den nesten garantert å få plass på festivaler, og det skjer ofte. Men mye har utvilsomt endret seg gjennom årene – jeg vet at filmer som en gang var svært populære, ikke ville fått nær så mye oppmerksomhet i dag. Et annet tema er trendene som henger sammen med det stadig skiftende geopolitiske landskapet. Det samme gjelder holdningen til såkalt politisk korrekthet, som er på fremmarsj og den siste tiden ofte har blitt en karikatur av seg selv. Vi har opplevd at en film ble avvist av en festival fordi den fortalte en historie fra en annen region eller sosial gruppe med europeiske øyne. Etter min mening er dette dypt urettferdig, særlig overfor de filmskaperne som går til arbeidet med stor integritet og full empati for personene og temaene sine.

Vi har opplevd at en film ble avvist av en festival fordi den fortalte en historie fra en annen region eller sosial gruppe med europeiske øyne.

Hva slags polske eller sentral- og østeuropeiske dokumentarprosjekter er vanskeligst å finansiere eller få plassert internasjonalt akkurat nå, selv når de er kunstnerisk sterke?

Etter min erfaring er de vanskeligste de som handler om polske kunstnere – musikere, malere, forfattere og skuespillere. De skildrer ofte enestående personligheter, og filmene er laget i en svært universell stil, men de vekker likevel ikke internasjonal interesse. Jeg tror at dette – med mindre temaet er en internasjonalt kjent skikkelse – ikke er et problem som er spesielt for polske filmer.

Det sier seg selv at det er vår moralske plikt å støtte filmskaperkollegene våre fra et land der faglig og kunstnerisk utvikling er stanset av krigen.

Utvalget fra DOC LAB POLAND og Ukraina i 2026 gir Krakow en helt spesiell regional og politisk kontekst. Hvordan har de ukrainske prosjektene endret betydningen av KFF Industry, både praktisk og følelsesmessig?

Vi er svært glade for at ukrainske prosjekter har deltatt fra 2022 av, både på pitchingsesjonene Docs to Start og Docs to Go og på CEDOC Market. Det sier seg selv at det er vår moralske plikt å støtte filmskaperkollegene våre fra et land der faglig og kunstnerisk utvikling er stanset av krigen. I praksis betyr det at vi har et mer mangfoldig program. Kvaliteten på disse prosjektene er svært høy, og de vinner ofte priser etter pitchingsesjonene.

Hva ville gjort KFF Industry 2026 til en suksess for deg? Er det avtaler, festivalinvitasjoner, samproduksjonsforhold, sterkere prosjekter – eller noe mindre målbart, men kanskje viktigere?

For å være ærlig er det litt av alt, for det er ikke til å komme bort fra at slike arrangementer – i motsetning til selve festivalen – har en praktisk side. Men jeg liker å tro at KFF Industry ikke bare er et sted der forretningsavtaler inngås. I tråd med årets slagord – MEET / SHARE / CREATE – ønsker vi å være et arrangement der folk ikke bare søker finansiering til prosjekter – selv om det selvsagt er ekstremt viktig – men et sted der verdifulle, varige kreative og faglige vennskap knyttes, og der resultatet blir ekstraordinære filmer.

Hovedbilde: © Maciej Zygmunt / KFF