Landet nærmer seg EU, men lever samtidig i skyggen av Russlands krig mot Ukraina, dratt mellom sovjetisk nostalgi og vestlige løfter. Moldova kan være i ferd med å endre seg raskere enn innbyggerne rekker å ta det inn over seg. I sentrum for denne spenningen står MOLDOX, en internasjonal dokumentarfilmfestival som fyller ti år i 2025 og insisterer på å være en «dokumentarfilmfestival for sosial endring». Festivalen 2025 arrangeres 26.–30. november på Cineplex Loteanu i Chișinău, under temaet «Chaos. Reinventing Reality», som låter som en diagnose av nasjonens sinnsstemning.
Opprinnelse i grenselandet
MOLDOX ble født i 2016 i Cahul, en liten by sør i Moldova med nesten ingen tilgang til samtidens dokumentarfilm. «Den gangen fantes det knapt én eneste dokumentarfilm vi kunne finne», forteller grunnlegger og leder Maxim Cîrlan# til Modern Times Review. Festivalen startet som det han kaller «en liten drøm», bygget rundt gratis visninger for folk som ikke hadde kjøpt kinobillett siden sovjettiden, og workshops for unge filmskapere. Den forsøkte å bygge en dokumentarkultur nesten fra ingenting, i en region der kinoene var borte, de unge dro, og offentlig samtale om virkelige samfunnsproblemer var sjelden.
Ti år senere har eksperimentet gitt opphav til et reelt økosystem. I 2025 lanserer MOLDOX sitt første nasjonale dokumentarkonkurranseprogram. «Vi har en konkurranse», sier Cîrlan, fortsatt litt overrasket. Han beskriver den som «en moldovsk nasjonal konkurranse med seks svært presentable dokumentarfilmer». For ham er spranget både eksistensielt og logistisk. Moldovsk dokumentarfilm er ikke lenger en sjeldenhet i bransjen, men i ferd med å bli et felt med egne stemmer og utviklingslinjer. «For noen år siden så vi noen av talentene våre, eller noen av de tidligere deltakerne fra labben, komme med kortfilmer, eller kortfilmen de pitchet ble til en langfilm», minnes han. «Og nå har vi seks langfilmer.»
Temaene i filmene tegner opp et kart over Moldovas bekymringer. Enkelte motiver går igjen i Cîrlans beskrivelse. «Fattigdom er der. Tradisjon er der, tradisjon mot forandring», sier han. På lerretet blir disse abstraksjonene til konkrete konflikter. Kvinner presser seg inn i lederroller og kolliderer med gamle hierarkier. Bondefamilier diskuterer europeisk integrasjon mens de steller tomater dyrket «i jorda». Besteforeldre og barnebarn krangler om hva som må bevares, og hva man kan slippe. En film om landbruk handler egentlig, forklarer han, om «frykten for hva som venter oss i EU, i det som skjer ellers i verden». Selv når historiene beveger seg inn på filosofisk grunn, som et prosjekt om eutanasi, «har de alltid et sterkt samfunnsmessig tema».
I Cahul møtte et slikt program en varsom, til tider fiendtlig, konservatisme. «I åtte år var vi i Cahul, og vi merket det på hver eneste festival», husker Cîrlan. Noen tilskuere gikk rett og slett ut. «Det var folk som reiste seg og gikk», sier han, og mange kom med forventninger om den belærende stilen fra sovjetisk og postsovjetisk statlig fjernsyn. «Vi fikk fortsatt kommentarer som ‘dette ser ut som en vanlig film’», ler han. «Folk forventet at dette skulle være History Channel.»
Flyttingen til Chișinău i 2024 endret kulissene, men ikke de samfunnsmessige innsatsene. I hovedstaden holder MOLDOX nå til i det Cîrlan kaller «en liten boble. Vi er i sentrum av Chișinău, og alt er supert, og du lurer på: er jeg i Paris eller Chișinău eller London?» Gå et skritt utenfor den polerte kjernen, og en annen virkelighet viser seg. «Gå litt utenfor», sier han. Der ser besøkende «de dyreste bilene, dyrere enn i Romania, forresten», parkert langs veier full av hull – synlig rikdom side om side med utbredt fattigdom i en stat som ofte beskrives som en av Europas fattigste.
«Det er en helt annen følelse å grense til et land som er i krig med Ukraina, og ikke være med i NATO. Ikke være under en annen stor paraply, men ganske eksponert»
Hovedstadsboble, sprekker i landet
Krigen like ved har forsterket alt. «Jeg kommer aldri til å glemme dagen da Russland invaderte Ukraina», sier Cîrlan. «Jeg sto i dusjen og tenkte: OK, jeg må gjøre noe.» Den morgenen ringte han faren sin og spurte om han hadde pakket varebilen i tilfelle familien måtte flykte. «Vi sa egentlig til hverandre: om noen dager er de her», husker han. «Det var da kaoset begynte.»
For Moldova er ikke dette kaoset abstrakt. «Det er en helt annen følelse å grense til et land som er i krig med Ukraina, og ikke være med i NATO. Ikke være under en annen stor paraply, men ganske eksponert», sier han. Uroen forsterkes av intern splittelse, «at halve befolkningen faktisk ser fram til at disse folkene kommer».
Temaet for 2025, «Chaos. Reinventing Reality», vokser ut av denne stemningen, men også av Cîrlans mangeårige fascinasjon for #mediateori#. Han er en hengiven leser av Vilém Flusser# og ser dagens informasjonsmessige og teknologiske omveltning som et historisk vendepunkt. Han snakker nå om kunstig intelligens# nesten i samme åndedrag som om artilleri. «Kaoset er også KI. Vi går gjennom en revolusjon akkurat nå», hevder han. For ham betyr ikke det ren katastrofe. «Jeg ser det ikke som pessimistisk. Gjenoppfinnelsen av virkeligheten bringer med seg noe nytt», insisterer han. «Jeg tror vi går gjennom en revolusjon som ligner på da papyrus først ble solgt på torget.»
Hvis kaos er vilkåret, prøver MOLDOX å vise moldovere hvordan de kan navigere kritisk i det i stedet for å drukne. Ved siden av visningene driver festivalen MOLDOX Lab#, et utviklingsprogram for lokale regissører og, i enkelte år, kritikere. Labben kobler dem til internasjonale mentorer og sender dem videre til andre festivaler, markeder og pitching-fora. «Foreløpig fokuserer vi på lokale talenter, for vi må bygge opp kapasiteten og kvaliteten hos våre egne», forklarer Cîrlan. «Vi trenger talentene våre. Vi trenger at de lærer nye ting.»
MOLDOX har blitt et lynkurs i kulturarbeid i bredere forstand, og lærer opp både arrangører og filmskapere. «På moldovsk nivå tror jeg vi er banebrytere», sier han. «Vi skaper nye jobber, eller nye for Moldova, som kommunikasjonsansvarlig for festivaler.» Folk som kommer gjennom workshopen eller staben går ofte raskt videre til egne prosjekter. «Noen som begynner på workshopen vår, kan året etter sitte i teamet vårt», sier han. Hans egen rolle har vokst sammen med miljøet. «Min rolle er å skaffe penger, være med på det kunstneriske, bygge nettverk og bygge teamet.»
Pengene er aldri garantert. Moldovas vei mot EU gir løfte om støtte fra Creative Europe#, men også en labyrint av regelverk og usikkerhet. «Vi kommer til å få midler, vi kommer til å være tilbake i Creative Media», sier Cîrlan. Samtidig sier han at hans nylige undersøkelser viser at «det er ikke helt klart hva som skjer med det audiovisuelle. Jeg er redd for at festivalen og visningene igjen havner under den mediepARAPLYEN», sier han.
MOLDOX fyller ti år midt i denne uklarheten. «Vi er ti år gamle, men vi er fortsatt unge», som Cîrlan sier det. Festivalen er ung nok til å improvisere strukturer, og gammel nok til å ha endret hvordan en generasjon tenker om dokumentarfilm og offentlig samtale. «Dette er ikke en festival som kan lønne folk tolv måneder i året», innrømmer han, men den har likevel blitt en plattform der prekært kulturarbeid vokser sammen til et håndfast miljø. Mens Moldova pendler mellom Brussel og Moskva, mellom parisiske bulevarder og landsbyer der folk fortsatt graver i jorda, betyr dette skjøre miljøet mer enn noen gang.
Kaos og gjenoppfinnelse
Når de første bildene fra «Chaos. Reinventing Reality» projiseres på lerretet i november, er spørsmålet om en liten, målbevisst festival i et sårbart land kan hjelpe publikum med å overleve og omforme kaoset de allerede lever i. I Øst-Europas mindre hovedsteder sliter dokumentarfestivaler med ustabil finansiering, importerer pedagogikk fra eldre filmmiljøer og jobber med publikum som er formet av fjernsynsvaner, minner om konflikt og utvandring. MOLDOX hører hjemme i dette økosystemet og prøver å bøye det i retning av samfunnsengasjert lesekunnskap og kulturell utholdenhet. Cîrlans svar er fortsatt både bekymret og bestemt. «Vi går gjennom et stort kaos og en total gjenoppfinnelse.» MOLDOX 2025 satser på at Moldovas gjenoppfinnelse fortsatt kan bli en demokratisk en.
